Klimakristne i strandkanten

En vandring i strandsonen en solvarm sommerdag kan bidra til klimaet både i sjelen og den ytre verden.

Pastor Sven Aasmundtveit går foran som en myndig hyrde med sin vandringsstav under Visjon-festivalens første fulle dag i Stavern.

Et trettitalls sjeler fra Den Evangelisk Lutherske Frikirkes rekker fotfølger ham fra Fredtun Folkehøgskole til Kyststien like ved.

I steikende sol tar de seg fram, dels i stillhet, dels i samtale og dels lyttende, med stoppesteder underveis. Et bevegelig seminar som slynger seg langs grusveier og på stier i området, mellom åkre og svaberg, skogsterreng og sommerhus.

Les også: Skråsikre på at klimaendringene er menneskeskapt

Klimapilegrimer

«Klimapilegrim på Kyststien» sier programmet.

– Hva er en klimapilegrim?

– Det er et nytt begrep som ble lansert i forbindelse med at det skal avholdes klimatoppmøte i Paris til høsten. Det er Norges Kristne Råd som har dratt det i gang, sier Aasmundtveit.

Det handler om å bevisstgjøre, og vandringen faller godt inn i Frikirkens tenkning om miljø. For noen år siden vedtok synodemøtet at det skulle nedsettes et klimautvalg. Det ble bedt om å jobbe med å arbeide videre med Frikirkens holdninger til klimautfordringene.

Les også: Hareide: Kan ikke huske sist klimaet er blitt droppet

Steiner

Ved startpunktet, Mariakapellet på Fredtun, som er sprengt inn i fjellet på skoleområdet, oppfordres deltakerne til å ta med en stein og bære den tilbake til utgangspunktet eller legge den fra seg underveis.

– Steinen kan symbolisere omsorgen for skaperverket, for mennesker vi har omsorg for eller ting i eget liv som tynger oss og som vi kan legge fra oss. Den kan bevisstgjøre oss på det som er ødelagt, samtidig som vi kan gripe håpet om at ting kan endres, sier Aasmundtveit, som synes det er viktig å holde det personlige sammen med det kollektive, at vi tar et felles ansvar for miljøet som alle er avhengige av.

– Miljøengasjement blir lett litt sånn utvendig, mens det som handler om frelse og det karismatisk-åndelige, blir noe helt annet, noe adskilt, sier Aasmundtveit, som blant annet er ikonmaler og har forbindelser til Østkirken. Der finner han at det åndelige og det materielle er mer integrert enn i vestlig kristen tenkning.

Ikke enkle løsninger

Han minner om at vårt forhold til skaperverket handler om etikk og at det er viktig å behandle naturen forsvarlig.

– Du er ingen klimaskeptiker?

– Nei, majoriteten av forskerne sier at vi holder på å forrykke balansen på jorda. Jeg vet ikke om jorda vil ta hånd om dette selv. I verste fall går menneskene under, eller vi går under sammen med jorda som vi er en del av. Jeg er ingen klimafantast, og det finnes mange naive forestillinger om hva som skal redde dette, sier Aasmundtveit. Han tror ikke på enkle svar. Uansett er det politikerne på øverste internasjonale nivå som må sørge for dem, mener han.

– Men vi kan ikke av den grunn bare la det skure og gå, sier Aasmundtveit.

Langs Kyststien stopper han opp med gruppa og ber bønner, blant annet for skaperverket. På en høyde, bare noen flate holmer unna havet, proklamerer Aasmundtveit at vi selv er Skaperens verk og ikke adskilt fra alt det andre som er til.

– Kan vi berge jorda, da? Og hvorfor skal vi det?

– Vi er forpliktet til å gjøre det som er rett. Vi kan ikke leve urettferdig og være kristne, sier han til Dagen. – Vi kan ikke la være å prøve, og vi kan berge jorda hvis politikerne blir enige i Paris. Du og jeg kan ikke gjøre det alene, men vi kan støtte og presse politikerne.

Få grønne menigheter

Den Evangelisk Lutherske Frikirke har 83 menigheter med drøyt 20.000 tilhørige i Norge. Bare tre menigheter er sertifisert som grønne – eller grønne nok. De ligger i Trondheim, Risør og Volda.

Frikirkens nettside gir hjelp til dem som vil la seg inspirere til å øke antallet.

– Det handler om å finne folk lokalt som brenner for det. Det er da det skjer ting. Det holder ikke bare å sende ut materiell, sier Aasmundtveit som den senere tid har vært konstituert daglig leder ved Frikirkens hovedkontor i Oslo.

Han snakker om en sakte, møysommelige miljøbevisstgjøring. Fra sentralt hold gis det for eksempel tilskudd til installering av varmepumper i kirkene.

– Det viktige er ikke å være grønn menighet, men fokuset på miljøvennlighet er viktig, og grønn menighet er et bra virkemiddel, mener Kjell Petter Wiik, som leder Frikirkens klimautvalg.

Hans menighet i Volda har oppfylt 25 punkter som skal til for å bli sertifisert. Energikrevende panelovner er tatt vekk til fordel for varmepumpe, fair trade-produkter som kaffe og te står på handlelista.

– Vi har begynt med søppelsortering, og vi handler inn miljøvennlige renholdsprodukter. Dessuten bruker vi mindre engangsbestikk enn før. Dette er enkle ting som alle kan få til, men man må liksom gjøre det, da, sier Wiik som har godt håp om at det skal bli mange flere grønne menigheter i Frikirka i tiden som kommer.

– Mange kan tenke seg å gjøre det, og veldig mange har allerede fokus på det. Så overgangen er liten, sier han.

Bruker kroppen

Sven Aasmundtveit har lenge gjort en innsats for en miljøvennlig livsstil.

– Hvordan er du grønn?

– Ved å bruke kroppen og å være ute i naturen. Det er en bit av det. Ellers handler det om å leve enkelt og ikke være overdreven på innkjøp. Hvis jeg kjøper noe, skal det være noe av kvalitet, noe som varer, slik at det blir mindre bruk og kast. Det handler mye om sånne ting, sier Aasmundtveit, som nok er glad i å gå, men til Stavern tok han tog. Til daglig kjører han hybridbil. Sånt hjelper i alle fall litt.

Han prøver også å unngå å spise for mye kjøtt.

– Kjøttproduksjon er noe av det verste vi driver med, mener han.

For mye informasjon

– Hva er responsen fra dem du har vandret med her?

– Et par stykker jeg snakket med, var veldig fornøyde. Men denne vandringen er jo en liten bagatell, sier Aasmundtveit. Et par timer i strandkanten gjør ikke stort hverken for sjelen eller miljøet. Men et lite anslag er det. Kanskje blir det ordentlige pilegrimsvandringer for noen senere.

– Langvandringen fører deg inn i en annen type opplevelse. Etter tre-fire dager, med to og en halv mil hver dag, kommer du inn i en type renselsesprosess, sier Aasmundtveit, som mener det moderne vestlige menneske er utsatt for en form for neddoping.

– Vi mottar så ekstremt mye informasjon hele tiden så vi mister evnen til å sanse. Aldri noen gang i menneskehetens historie har vi mottatt så mange inntrykk. Vi opplever mer på ett år enn man før gjorde i løpet av et helt liv. Vi får informasjon alle steder, fra bøker, aviser, TV, internett og til og med på melkekartongen. Dette gjør noe med oss, mener Aasmundtveit, som er en ihuga Bob Dylan-fan. Det synes på bekledningen. Før en konsert med den levende legenden hørte han masse på Dylans musikk på forhånd. Det dempet konsertopplevelsen. Senere har han skiftet taktikk og helt latt være å høre musikk før konserter.

– Da blir sansene mer åpne, har han erfart.

Det blir som etter en faste. Da sanser man mer.

Brenner for forkynnelse

Men miljøvennlige vandringer på en sommerfestival er ikke det Aasmundtveit brenner mest for.

– Dette er en bit som jeg er engasjert i, men jeg tror ikke saligheten handler om at alle menigheter i Frikirka blir grønne. Vi kan bevisstgjøre folk i større og mindre grad om dette, men jeg brenner mye mer for å få en sunn forkynnelse av Guds Ord. Det er forkynnelsen som ligger meg mest på hjertet, sier den tidligere pastoren i Lørenskog Frikirke som snart tiltrer en deltidsstilling som pastor i Frikirken i Raufoss.