- Kirkens oppgave å avgjøre

Under helgens landsmøte vedtok Arbeiderpartiet at paragrafen som bestemmer at prester i Den norske kirke ikke kan vie homofile par, skal avgjøres av kirken selv, og ikke av norsk lovverk.

Nest­le­der i Ho­mo­nett­ver­ket iArbeiderpartiet, Gard Realf Sand­a­ker-Ni­el­sen, øns­ker stør­re vig­sels­fri­het innad i kir­ken.

- Den nors­ke kirke og pres­te­ne må selv finne ut hvor­dan de øns­ker å for­val­te vig­sels­ret­ten. Jeg håper at en end­ring i loven vil føre til at pres­ter står fri­ere til å like­be­hand­le alle par som vil gifte seg, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også: Ap åpner for kirkelig vielse av homofile

Gir an­sva­ret til kir­ken

Nest­le­de­ren hol­der fram at end­rin­gen vil like­stil­le pres­ter i Den nors­ke kirke med andre vigs­le­re og fjer­ne sær­egu­le­rin­gen av kir­ken. Sand­a­ker-Nil­sen po­eng­te­rer at Den nors­ke kirke og pres­te­ne vil med end­rin­gen bli like­be­hand­let med andre tros- og livs­yns­sam­funn som har vig­sels­rett.

- Jeg tror det store fler­tal­let synes dette vil være en god end­ring, siden det gir det hele og fulle an­sva­ret til Den nors­ke kirke, på­pe­ker Sand­a­ker-Nil­sen i Ar­bei­der­par­ti­ets ho­mo­nett­verk.

Les Dagens lederartikel:Forpliktelsene som mangler

Vit­ner om utål­mo­dig­het

Leder av Aps Ho­mo­nett­verk, Håkon Haug­li, var til stede under par­ti­ets lands­møte på Fol­kets Hus i Oslo. Han tol­ker ved­ta­ket som et ty­de­lig sig­nal på en utål­mo­dig­het blant nord­menn, og tror mange ven­ter på at Kir­kens prak­sis skal gjen­spei­le det nors­ke folks stå­sted og stand­punkt. Haugli antar at ved­ta­ket li­ke­vel kom­mer til å få re­ak­sjo­ner innad i Den Nors­ke Kirke.

- Noen kom­mer nok til å si at Ap med dette blan­der seg inn i kir­ke­li­ge an­lig­gen­der. Jeg mener det er en in­kon­se­kvent ar­gu­men­ta­sjon, siden hen­sik­ten med de­bat­ten er at Kir­ken selv skal ta stil­ling til egen li­tur­gi, ikke en po­li­tisk in­stans, sier Håkon Haug­li.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- I prak­sis betyr ved­ta­ket at Kir­ken selv må ordne opp i si­tua­sjo­ner der den en­kel­te prest øns­ker å gjøre noe som er uten­for Kir­kens ek­sis­te­ren­de li­tur­gi, be­mer­ker stor­tings­re­pre­sen­tant Haug­li.

Av­de­lings­di­rek­tør for Av­de­ling for me­nig­hets­ut­vik­ling, Paul Erik Wir­ger­nes, ser på li­tur­gi som en dia­log mel­lom men­nes­ke­lig er­fa­ring og den krist­ne lære.

Li­tur­gi er språ­ket som ut­tryk­ker både teo­lo­gi og livs­er­fa­ring, og det vil all­tid ha et ele­ment av læ­ring i seg, sier Wir­ger­nes.

Skul­le det opp­stå kon­flinkt mel­lom kris­ten lære og li­tur­gi, vil Bi­be­len all­tid ha for­rang, un­der­stre­ker av­de­lings­di­rek­tø­ren.