Kirken må kutte 50 årsverk

Opphevelse av boplikt, effektiviseringskrav, endring i lønnstigen og ny arbeidstidsavtale gir bispedømmene økte kostnader. Prester kan miste jobben.

Stiftdirektør iAgder og Telemark bispedømme, Tormod Stene Hansen, er allerede i gang med å effektuere kutt. Fem årsverk ble vedtatt kuttet.

– Jeg tror vi skal klare det uten oppsigelser, vi har noen vakanser, sier han til Dagen.

Men fem ledige prestestillinger vil forsvinne.

IBjørgvin bispedømme er situasjonen enda verre. Ti prester kan bli oppsagt på grunn av dårlig økonomi i bispedømmet.

I en epost skriver stiftsdirektør Jan Ove Fjelltveit at Bjørgvin bispedømme har et underskudd på 7,5 millioner kroner. På et møte 5. april vil avgjøre hvilke stillinger som kan bli berørt.

– Et underskudd på 7,5 millioner vil tilsvare en reduksjon på 8-10 årsverk. Alle prestestillinger kan bli vurdert, men i størst mulig grad vil man skjerme sogneprester og kapellaner, heter det i eposten.

Hele landet

Stene Hansen har på vegne av sine direktør-kolleger fått jobben med å samle informasjon om hvordan budsjettsituasjonen er i landets bispedømmer. To bispedømmer har meldt om samme forbruk som året før, mens de åtte som Stene Hansen har fått tallene fra er budsjettene i minus.

– Noen av disse åtte bispedømmene har litt reserver å gå på. Andre steder fyller de ikke opp ledige stillinger. Men for flere snakker vi om reduksjoner. Det kan fort bli snakk om mellom 40 til 50 årsverk på landsbasis.

– Det er dramatisk?

– Ja, det er ikke flust av stillinger å ta av. På landsbasis er det rundt 1.200 prestestillinger.

Og det er prestestillingene som ryker.

– Nær 95 prosent av bispedømmenes budsjetter går med til å lønne prester. Å effektivisere driften må derfor gå utover prestestillinger.

Ikke dekket

IOslo bispedømme må det også effektiviseres. Stiftdirektør Elise Sandnes forteller at bispedømmet i flere år har hatt stabil bemanning og økonomi.

– I år strever vi med å komme i balanse. Vi må ned tre til fire årsverk, sier hun til Dagen.

Dette klarer Oslo ved å holde vakante stillinger ubemannet og ved å være ekstra påpasselig.

Sandnes forklarer at det er tre forhold som særlig slår inn. Ordningen med tjenestebolig for prester opphørte i fjor. Som kompensasjon gikk prestene opp mellom tre og fem lønnstrinn.

– Staten gikk inn med penger, men spørsmålet er om dette ble fullt ut kompensert. For oss pålyder det også en del avgifter i tilknytting til dette.

Den nye arbeidsavtalen er også en årsak. Nå vil prestene få utbetalt tilleggslønn for ubekvem arbeidstid.

– Dette har vi ikke full oversikt over nå. Men leir i helgene og aktiviteter rundt høytidene vil trekke en del lønnsmidler.

Bispedømmene er også pålagt et effektiviseringskutt på rundt 0,5 prosent i året.

Det som virkelig velter lasset, slik Sandnes ser det, er den nye lønnsutregningen for prester.

– Alle sokneprester er nå innplassert i en lønnsramme. Før var det lokale forhandlinger som gav dem eventuelt lønnsøkning, nå skal de ha opprykk år for år etter reel ansiennitet. Dette løftet fulgte det ikke penger med.

Historisk

Vidar Leif Haanes er rektor på Menighetsfakultetet og kirkehistoriker. Han sier til Vårt Land at det som nå skjer er noe ganske nytt.

– En historisk avgjørelse. Kirken har aldri måttet si opp prester før. Her synliggjør Den norske kirke at man sliter med en anstrengt økonomi.

Revidert

Leder i Presteforeningen, Martin Enstad, sier de som fagforening vil være med å støtte sine medlemmer. De ber om at nedbemaning gjøres så skånsomt som mulig.

– Hvem har sviktet her?

– Det er slik at vi til en hver tid vil få det omfanget på prestetjenesten som det offentlige er villig til å betale for. Når staten har vært med å fremforhandle disse avtalene, skulle man forvente at de ville støtte med bevilgninger. Skjer ikke det, må det omstillinger til.

Enstad peker på at revidert nasjonalbudsjett er det eneste som kan «redde» årets budsjett. Men han har ingen signaler om det blir økning når dette legges frem i mai.

– I en tid med hvor kirken skal bli eget rettssubjekt og kirken skal overta arbeidsgiveransvar for prestene, snakkes det mye om en landsdekkende folkekirke. Men en landsdekkende folkekirke og en landsdekkende prestetjeneste er to sider av samme sak, sier Enstad.

Også Stene Hansen håper på noe i revidert.

– Komiteen på Stortinget har bedt oss om en tilbakemelding på konsekvensene av arbeidstidsavtalen før revidert. Men det er kun ett av elementene i de økte utgiftene, sier han.

Les også: