Kirken lærer disse barna å lese

Da kirkene oppdaget at mange kristne barn gikk ut av skolen uten å lære å lese og skrive, startet de sine egne skoler.

Førsteinntrykket er ikke mye å skryte av. Barna sitter på et jordgulv, under et enkelt halmtak, på benker laget av planker og murstein. De har ikke pulter og har smått med skolemateriell.

Landsbyens lyder med hanegal, vrinskende esler og rop fra minaretene høres like godt innenfor de lave murene som utenfor.

LES:Trangere kår for menneskerettigheter

Likevel er barna heldige, for her kommer de faktisk til å lære noe. Den enkle skolen blir drevet av den lokale kirken. Hit kommer de kristne barna to timer tre ganger i uken for å få den undervisningen som den offentlige skolen ikke klarer å gi dem.

Dårlige odds

«Take my hand» heter programmet som nå spres i kirker over hele Egypt.

– Jeg kunne ingen ting, sier en elev på en video som er laget om undervisningsprogrammet.

Han kommer fra en kristen familie og bor i en landsby i det øvre Egypt. Mens velstående kristne familier i storbyene kan sende barna sine til privatskoler, har fattige landsbyfamilier ingen slike muligheter. Kristne barn har dårlige odds i landsbyskolene.

For det første har det offentlige skoletilbudet på den egyptiske landsbygda ofte lav kvalitet med lite utstyr og ufaglærte lærere.

Dessuten tar foreldre gjerne barna tidlig ut av skolen, fordi de trengs som arbeidskraft hjemme. Og selv om de fortsetter på skolen, får de lite leksehjelp hjemmefra, fordi foreldrene også har begrenset skolegang.

LES OGSÅ:Han bygger Guds rike i Egypt

Kristne barn møter dessuten et ekstra hinder på veien: De blir ofte systematisk diskriminert.

Bakerst i klassen

– I klasser der læreren er en radikal muslim, ser vi stadig at de kristne barna neglisjeres og plasseres bakerst i klasserommet. Det kan være 60-70 elever i hver klasse. Da sier det seg selv at de som sitter bakerst har vanskelig for å se og høre. Resultatet blir at de ikke lærer noen ting, sier en av lederne for programmet til Dagen, som ønsker å være anonym av hensyn til egen og andres sikkerhet.

Problemene ble synlige i kirkene når man bad barn lese høyt fra Bibelen på søndagsskolen. Mange barn klarte ikke å lese selv enkle tekster.

– De syntes det var flaut å bli oppdaget, og sluttet å komme til kirken fordi de var redd for å bli bedt om å lese høyt flere ganger, forteller en annen kilde.

LES MER:Ruster seg til å stå sterke i stormen

Ved nærmere undersøkelser viste det seg at mange barn også gruet seg for å gå på skolen av samme grunn. Når de ikke kunne lese og skrive, ble de gjort narr av i klassen. Mange opplevde dessuten å bli slått av autoritære lærere.

– Diskrimineringen er åpenlys. I enkelte landsbyer viste det seg at karakterene til de kristne elevene er gjennomført dårlige. Det var da vi fikk ideen om å begynne å lære opp barna gjennom kirkene.

Livsforvandlende

Nå får 3500 barn tilbud om ekstra kirkeskole. Undervisningen er delt i tre avdelinger. Én del handler om troen og kirken, og én om undervisning i språk og matte. Den tredje delen har et mer kreativt fokus, der hensikten er å finne og utvikle barnas talenter.

I kirkeskolen under halmtaket er stemningen livlig. En kvinnelig lærer underviser barna i arabisk. Selv om det står en hel delegasjon med utenlandske gjester og bevæpnede landsbyvakter og ser på dem, rekker barna ivrig hendene i været for å svare på spørsmål og for å melde seg frivillig til å skrive på tavlen.

Når de blir bedt om å synge en sang, gjør de det med stor innlevelse og nøye innøvde armbevegelser.

Bedre selvtillit er ett av resultatene av kirkeskolene. En bratt faglig læringskurve er et annet.

– Det er som himmelen for dem å komme på kirkeskolene og få skikkelig undervisning. De blir behandlet med kjærlighet og hengivenhet av lærerne sine, og de lærer hvor verdifulle de er i Guds øyne. Så kan de gå tilbake til de vanlige klassene sine og vise det de har lært, til stor overraskelse for læreren og klassekameratene. Det er en stor seier for dem, ja, det er livsforvandlende, sier en kirkeleder.

– En av elevene våre fikk beste resultat på skolen. Dette gjorde at også muslimske barn ønsket å være med på kirkeskolene. Det fikk de lov til, men bare i begrenset antall, for muslimer strengt tatt ikke har lov å komme til kirken. Nå vurderer vi om det er mulig å lage egne programmer for muslimske barn i fremtiden, forteller han. Kirkelederen tror at et slikt samarbeid vil være bra for relasjonen mellom kristne og muslimer i landsbyene. Ofte har disse relasjonene vært svært anstrengte.