Kirkelig avmakt

Også en frafallen kirke kan vende om. Men da må Den Hellige Ånd få komme til, skriver Hans Rogstad.

Hvor er vekterne på muren? Hvor er det blitt av vekkelsesforkynnerne? Er de alle døde? Heldigvis ikke. Men det tynnes i rekkene. Det er urovekkende taust fra hold en skulle vente mer fra.

Bryr man seg virkelig ikke med hvordan det står til i samfunn og kirke lenger? Er man blitt så påvirket av humanisme, liberalteologi og verdens vis å tenke på at man har mistet gangsynet helt? Er det media man frykter? Eller har man rett og slett resignert og gitt opp?

Befriende

Det var befriende å lese om forkynneren på Sørlandet som for en tid tilbake tok et frimodig og sterkt oppgjør med en domprosts homofilisyn. Som typisk er kom både biskoper og andre på banen og kalte predikantens innlegg for hardt og dømmende.

Selv kan man kritisere og anklage andre for både det ene og det andre, men når de ubibelske standpunktene blir påpekt og tilbakevist med begrunnelse i Guds Ord, da er man destruktiv, ukjærlig og lite forståelsesfull. Da heter det at man heller bør komme sammen og føre samtaler og ikke ha så bastante standpunkter.
Heftet om ?Homofili og kristen tro? har også falt en del tungt for brystet. Årsak: Bladet redegjør for Bibelens syn på saken. Det tolereres ikke i dagens Norge. Men de homofiles organisasjoner skal fritt få ture fram med sin hatske og militante propaganda.

Ikke engang et landsmøte i Kristelig Folkeparti kan lenger få være i fred uten at Rød Ungdoms homoaktivister trenger seg inn og lager kvalm, slik det skjedde sist lørdag i Bergen.

Avsporing

I dag er det legitimt å gå til kirker i Oslo og inngå homofilt partnerskap med både forbønnshandling og velsignelse fra presten etterpå. Det er vanskeligere å skaffe fram en dommer fra byfogdens kontor, enn å finne en prest til å velsigne ugudeligheten.

To menighetsråd i Lofoten har nylig bestemt at de homofiles regnbueflagg skal henge i kirkene i Svolvær og Vågan. ?En løgnkirke som fører folket til fortapelsen?, kalte den modige predikanten på Sørlandet foreteelsen.
Jo, vektere fins enda!

Noen av landets biskoper synes mer og mer å opptre som værhaner for visse politiske strømninger. En av biskopene mener at kirken ikke er en god nok miljøbevegelse og har sine ?kirkelige meninger? både om oljevirksomhet og fiskeressurser. En annen har kastet seg inn i kampen for å bevare et grøntområde i Oslo.
Til og med VG reagerer: ?Biskopene engasjerer seg i alt mulig, det eneste de ikke driver med, er å forkynne Guds ord?.?
Men advare mot kristne friskoler er visstnok blitt en biskoppelig oppgave!

Terningkast

Nidarosbispen, som også er Bispemøtets leder, ønsket seg til og med pressens terningkast for sine og andres prekener. Et leserinnlegg i avisen etterpå satte imidlertid mye på plass. Der stod bl.a. følgende:

?Hvis mennesker som ikke er født på ny (frelst), skal fortelle kirkens forkynnere hvordan de skal preke, ergo overta funksjonen til Guds Hellige Ånd, som ifølge Jesus skal være de kristnes veileder, også biskopenes, ser vi enda et klart tegn på en frafallen kirke.

Mennesker som ikke er frelst, kan verken forstå den åndelige dimensjonen i kristendommen, eller veilede andre. ?Kan en blind lede en blind, vil de ikke begge falle i grøften?? Kirkens forkynnere skal ikke være sprellemenn som folket kan dra i alle retninger.

Vi som følger Ham, skal ?gå utenfor leiren og bære hans vanære.? Så får verden bare spotte og se ned på oss. Det vi eier er mer verdt enn verdens popularitet. En biskop burde vite bedre enn å søke råd hos ukyndige veiledere? (sitat slutt).

Søke Gud på nytt

Historien om møtelederen som hesblesende kom til møtet med ei lang liste over alt som skulle foregå om kvelden har nok et poeng: Og ?her kommer du inn?, sa han til taleren og pekte på ett av punktene. ?Ja vel,? sa taleren; ?men hvor kommer så Den Hellige Ånd inn??

Nå kan vi heldigvis alle søke Gud på nytt. Også en frafallen kirke kan vende om!
Men da må Den Hellige Ånd få komme til! Han klarer jobben bedre enn alle medias terningkast.

Hans Rogstad