Journalister i fiendtlig terreng

– Plutselig eksploderer det overalt. Røyken er så tett at det er vanskelig å orientere seg, men vi løper hals over hode mot nærmeste treklynge for dekning.

Det er bare et kvarter siden vi passerte den siste tyrkiske kontrollposten før grensen mot Syria. Den provisoriske veisperringen var bemannet av tre hardbarkede karer med hvert sitt automatgevær av typen AK 47.

Tydelig skeptiske til hva vi hadde å gjøre i grenseområdet, måtte de likevel slippe oss gjennom. Et brev med stempel og underskrift fra den lokale tyrkiske guvernøren gjorde susen.

Vi er tre journalister – en amerikaner, en engelskmann og en nordmann – på vei til et farlig oppdrag nær IS-land. Med oss i Landroveren er vår konstant snakkende tyrkiske sjåfør, en middelaldrende mann med karakteristisk utseende og geberder.

I det ene øyeblikket forsikrer han oss om at alt kommer til å gå bra. Det er lenge siden noen har rapportert om IS-aktivitet i akkurat dette området. I neste øyeblikk forbanner han dagen han sa ja til oppdraget.

– Hva har en gammel mann som jeg her å gjøre. Jeg skulle sittet utenfor huset mitt og drukket kaffe, klager han, før han går over til å snakke om David Beckham og sin kjærlighet til engelsk fotball.

Angrepet kloster

Oppdraget kom til oss i Tyrkia mens vi jobbet med en annen sak. En syrisk flyktning fortalte om hvordan et historisk kloster i Syria var blitt angrepet av IS og at munker og prester enten var drept eller fordrevet. En av prestene oppholdt seg nå i en liten syrisk landsby like over grensen, og han var villig til å gi oss førstehånds kjennskap til de grusomme hendelsene.

Det er til denne presten vi er på vei. Vi har avtalt å møtes et konkret sted i ingenmannsland, men når vi ankommer stedet er vi mutters alene.

Det går en stund før vi ser ham. Presten står i en liten treklynge på andre siden av grensen og vinker på oss. Vi hadde egentlig bestemt oss for å ikke gå over grensen, uansett hva som skjedde, men det virker ikke som det er noen andre enn oss her.

Bombekastere

Vi velger å ta sjansen, men har ikke kommet mange meterne før ragnarokk er løs. Vi angripes med bombekastere, og det eksploderer rundt oss på alle kanter. Vi aner ikke hvorfra bombene kommer, men vi løper alt vi orker i retning treklyngen.

Her er vi delvis i skjul, og eksplosjonene stanser like plutselig som de begynte. Røyken letter og vi ser presten ligge på bakken foran oss, hardt skadet i den ene foten. For at han ikke skal miste for mye blod, knyter vi et tøystykke stramt like over stedet han er såret.

Han klarer ikke å gå på egenhånd, så vi velger å slepe ham med oss de 200 meterne til bilen vår. Denne gangen går det bra, ingen skyter på oss. Vel fremme får vi ros av «sjåføren» som egentlig er engelskmann og ansatt som instruktør i sikkerhets-selskapet AKE.

Sikkerhetskurs

Vi er på sikkerhetskurset «Hvordan overleve i fiendtlige regioner». Settingen er ikke Midtøsten, men en engelsk skog ikke langt fra Wales.

«Presten» er en lokal skuespiller som etter endt jobb får haik med landroveren vår til nærmeste busstopp.

Her på den engelske landsbygden er vanligvis en flokk lokale villsvin det farligste en kan komme ut for. Men én uke hver måned kan turgåere uforvarende bli vitne til eksplosjoner, bilulykker og tilsynelatende hardt skadde mennesker som får førstehjelp.

Det fem dager lange sikkerhetskurset er ett av mange kurs som nå arrangeres for journalister verden over. Hensikten er å forberede journalister som jobber internasjonalt på en stadig mer risikofylt hverdag.

Klar plan

– I mange deler av verden befinner journalister seg i fiendtlige omgivelser. Det er viktig at de er utrustet for å kunne takle ulike situasjoner de kommer opp i. En må ha planlagt på forhånd hvordan en skal reagere. Da unngås forsinkelser. Forsinkelser kan være dødelige, sier instruktøren Joel, som i likhet med de andre instruktørene har en fortid som offiser i den britiske hæren.

Inntil nylig var kostbare kurs av denne typen forbeholdt større TV-kanaler og avishus, men takket være stadig flere nasjonale og internasjonale stipender og støtteordninger kan nå også frilansere og ansatte i små redaksjoner delta.

Kurset i England består av omtrent like deler teori og praksis, og journalistene er innom alt fra førstehjelp, medisinlære, kunnskap om ulike våpensystemer og orientering med kart og kompass.

Eksotiske England

På kurset Dagens Israel-korrespondent deltok på, var det deltakere fra USA, England, Israel og Norge. For noen av London-journalistene, som en rekke ganger hadde vært i Midtøsten, var det nesten mer eksotisk å besøke den engelske «villmarken» som de kalte det.

For en amerikansk journalist, bosatt i Ukraina, var kurset midt i blinken. Han hadde flere ganger vært involvert i farefulle oppdrag i Øst-Ukraina og savnet et kurs som dette.

For kursets israeler, en kameramann med bakgrunn i den israelske hæren, var pensum som repetisjon å regne. Han visste det meste fra før, men måtte delta av forsikringsmessige årsaker.

Verdsatt

Dagens medarbeider var den eneste som fikk vite hvor mye han er verd. Da vi på kursets siste dag ble kidnappet av IS, eller muligens al-Nusra-fronten, valgte islamistene først å skyte israeleren og amerikaneren. Deretter skjøt de britene –«siden Storbritannia aldri betaler løsepenger».

Norge er imidlertid et land som ifølge kidnapperne «alltid velger å betale».

Dagens Israelkorrespondent ble videofilmet foran et svart flagg, og islamistene kom med følgende oppfordring til norske myndigheter:

«Betaler dere sju milloner dollar, blir han satt fri».

--------

Les også: Restauranten hvor han hadde planlagt å spise, gikk i lufta. Kenneth Fjell Rasmussen (44) er i Israel igjen, denne gang som Dagens nye korrespondent med base i Jerusalem.