Josh vant det virkelige gullet
For Josh Davis har det aldri vært noen tvil - han var født til å svømme i De olympiske leker. Men likevel er det ikke de tre gullmedaljene fra Atlanta og statusen som lagkaptein på USAs OL-lag i Sydney som står høyest i kurs.
Josh har en skatt som er mye mer verdifull enn det. Det hele begynte med Olympiaden i München, Vest-Tyskland, i 1972. Foreldrene til Josh satt og så på OL-svømmingen på TV, da moren hans plutselig ble klar over at den lille krabaten i magen nå ville ut. Problemet var at TV akkurat da viste legenden Mark Spitz, som var i ferd med å vinne sin sjuende gullmedalje det året. Så til tross for at veene snart var i full gang, måtte mamma Davis pent holde igjen til medaljen var i havn...Tolv år senere sitter unge Josh foran TVn og ser Rowdy Gaines vinne tre OL-gull i svømming, under lekene i Los Angeles. "Wow, tenk så kult det ville vært å vinne tre medaljer i samme OL", tenkte Josh, og kom seg neste dag for første gang ned til byens svømmehall for å starte svømmetreningen. Ytterligere 12 år senere er det OL i Atlanta og Josh klatrer til topps på seierspallen for å motta gullmedalje. En gang (200 meter frisvømming). To ganger (400 meter frisvømming). Og guttedrømmen går i oppfyllelse - tre ganger (400 meter medley).
Fem OL på rad
- Det å stå øverst på pallen og synge nasjonalsangen var fantastisk, husker han. Det var en utrolig følelse å ha nådd målet, og samtidig følte jeg meg ydmyk. Jeg visste at all ære tilhørte Ham som gjorde dette mulig. Da tårene mine rant på seierspallen, var det i takknemlighet til Jesus. Når barndomsmålene er nådd må man sette seg nye. Den nå 28 år gamle lagkapteinen for USAs svømmetropp i Sydney, sikter så langt frem som å bli den første amerikaner som har svømt i fem OL. Og som Texasboer er han i fyr og flamme ved tanken på å kunne avslutte sin karriere på hjemmebane.
- Hvis Houston eller Dallas får lov til å arrangere OL i 2012, spiller det ingen rolle hva som må til eller hvor hardt jeg må trene! Jeg kommer til å være 40 da, men jeg SKAL være med på det laget!
"Hvorfor ikke satse alt?"
Noen tror kanskje at Josh ikke har bakkekontakt, men en mer korrekt forklaring er at troen hans er et sted over bakken.
Han forklarer: - Jeg hørte en pastor preke om at det ikke virker som om det er særlig mange kristne som ber store bønner og venter seg store bønnesvar lenger. Det er heller ikke mange som tar skrittet ut av sin bekvemmelighet og våger å tro Gud for overnaturlig kraft. Jeg ble så inspirert da jeg hørte dette! Jeg har et liv å leve; Gud sier at Han vil være med meg - hvorfor ikke satse alt?
Resten av intervjuet kan du lese i fredagens utgave av Magazinet.
Joakim Lundqvist
