Internasjonal terrorisme

Det er nå ganske åpenbart at verden er i krig. En internasjonal krig mot en nesten usynlig fiende som bruker uortodokse metoder og ikke skyr noe middel, skriver Ulf Ekman.

Alle vet at verden ble forandret den 11. september 2001. Hvordan den har blitt forandret, er ikke alltid så lett å oppfatte. Nyhetene kommer til oss i «soundbites», dvs. i korte utdrag tatt ut av den store sammenhengen. Det er ikke lett å sette sammen det mangeartede bildet av hendelsene i verden som blir presentert, slik at man faktisk kan se tråden i det hele. Forleden eksploderte det i Spania, og den verste terrorhandlingen i Europas moderne historie var et faktum. For ikke så lenge siden skjedde det noe lignende i Casablanca, og det har skjedd på Filippinene og Bali tidligere. I Israel skjer det hele tiden. Det gjør det også i Irak, Yemen, Sudan, Pakistan, India, Kenya og Nord-Afrika. Har denne terroren en fellesnevner? Det er klart at den har.

Jihad mot Vesten
Fellesnevneren er det fundamentalistiske islam. På alle disse stedene er det terrororganisasjoner som helt tydelig erklærer at de er muslimer, og at de utkjemper jihad, hellig krig, mot Vesten. På alle disse stedene er det uskyldige sivile som ? ofte i mengder ? setter livet til. Ofte har det skjedd på steder som for oss virker bortgjemte. Man kan ikke forlange at en vanlig nordmann skal ha oversikt over hva som skjer i Casablanca, Mombasa eller Yemen. Nå har det imidlertid skjedd på et sted som ligger mye nærmere oss, nemlig det europeiske Spania. Uken før ugjerningen lette man etter bomber over store områder i Frankrike, men fant ingenting. I stedet smalt det i Spania. Al-Quaida tok på seg skylden, og lovte å komme med mer.

Verden er i kriga
Det er nå ganske åpenbart at verden er i krig. En internasjonal krig mot en nesten usynlig fiende som bruker uortodokse metoder og ikke skyr noe middel. Da Tvillingtårnene raste sammen i New York, fikk også USAs økonomi seg skikkelig smell. Da bombene smalt i Spania, falt den spanske regjeringen. Terroristene har helt plutselig fått se hvilken innflytelse de har. Det vil gi dem enda større frimodighet. I alt dette ser man to urovekkende reaksjoner. Den ene er det ensidige ropet om fred fra dem som ikke ser ut til å forstå at fred er noe man inngår gjennom forhandlinger med en motpart som selv er innstilt på å komme til forhandlingsbordet. Disse terroristene har ingen slike planer. Den andre reaksjonen er en «appeasement-politikk» etter Neville Chamberlains modell, der man la seg flate for Hitler i forbindelse med Sudetenland i 1938. Man tror at man ved å gi etter for islam og muslimenes stadig større krav i Europa, kan få situasjonen til å roe seg. Erfaringer fra Frankrike og England tyder på det stikk motsatte.

Islams innflytelse
Europa har i dag millioner av muslimer. Mange av disse er ikke på noen måte militante, men en tilstrekkelig stor del av dem er det. Islam har også i lang tid betraktet Europa som det stedet der man kan ekspandere raskt. Det sekulariserte Europa har ikke tatt dette på alvor. I stedet fører man en slags politikk som går ut på å roe ned og tilfredsstille. Resultatet kan på lang sikt bli ødeleggende. Sekulariseringen som i lang tid har undergravd de historisk kristne grunnvollene i Europa, har ført til to ting. For det første en manglende evne til å analysere og sette seg inn i religion generelt, og islam spesielt. For det andre en manglende evne til å se at islams innflytelse i Europa vil bli sterk, påtagelig, negativ og på lang sikt direkte skadelig for Europas fremtid og velferd. Denne «hodet i sanden»-innstillingen ble kraftig rokket da katastrofen inntraff den 11. september, men man fikk snart en antiamerikansk innstilling i stedet.

Forleden ble altså Europa rystet av terroristenes vold. Spørsmålet er hvor lenge det varer, og om det til slutt vil gå opp for det sekulære Europa at den krigen som nesten daglig utspiller seg blant oss, faktisk er en total konflikt mellom to ulike sivilisasjoner. Det er ikke på forhånd gitt hvilken av disse sivilisasjonene som går av med seieren.