Ingen straffes når kirker bombes

Når folk går til kirken i Nord-Nigeria, vet de at det kan være det siste de gjør.

«Bare godhet og miskunnhet skal følge deg, alle dine dager», sier søndagsskolelæreren i Godt nytt-kirken i Zaria, en by i den nordlige provinsen Kaduna. Læreren peker utover gruppen på 200 barn. Så gjentar de etter ham: «Bare godhet og miskunnhet skal følge deg,» sier de, og peker tilbake på læreren.


Da smeller bomben.

Læreren blir drept, men alle barna overlever. Som ved et under faller veggen i søndagsskolebygningen utover. Kirkens tunge port hindrer bombebilen i å ramme hovedforsamlingen, men en baby mister livet utenfor kirken.

Noen minutter senere smeller det på nytt. Denne gangen ved den katolske kirken, der folk er i ferd med å komme ut etter gudstjenesten. 16 mennesker blir drept. Blant disse er fem unge menn som forsøker å stoppe selvmordsbomberen.

Så smeller det for tredje gang ved pinsekirken Shalom. Enda tre mennesker blir drept denne forferdelige søndagen, 17. juni, som ble en av flere blodige søndager i sommer.


FAKTA OM Nigeria:Over 70 millioner/ 50,8 prosent er kristne, og tallet er økende. Nigeria er det landet i Afrika med flest kristne.Kristne er i flertall i sørlige og midtre deler av landet.Siden 1999 er mer enn 14.000 mennesker drept i religiøst motivert vold.


Ingen blir straffet

I snart ti år har den muslimske terrorgruppenBoko Haram angrepet kirker, skoler, politistasjoner og offentlige bygninger. De har flere ganger sagt at målet er å renske den nordlige delen av landet for kristne. Men den har også angrepet moskeer og drept flere hundre muslimer, deriblant muslimske ledere som har uttalt seg kritisk om gruppen.

Forut for dette ble kristne i nord jevnlig utsatt for angrep etter at det ble innført sharialov i til sammen elleve delstater siden 1999.

- På alle disse årene er ingen gjerningsmenn stilt for retten og straffet. Dette er en viktig grunn til at voldsspiralen fortsetter, og det har gjort det mulig for grupper som Boko Haram å styrke sin stilling. Straffefriheten signaliserer at de bare kan holde på, uten at det får konsekvenser, sier Khataza, leder for Christian Solidarity Worldwide sitt arbeid i Afrika og Midtøsten.

Det samme hevder den amerikanske trosfrihetskommisjonen. I sin 2012-rapport om religionsfrihet peker de på mangelen på straff som en viktig årsak til Boko Harams vekst.


Traumatisert

Khataza er nettopp kommet hjem fra Nigeria. I de hardt rammede menighetene i Zaria snakket hun med øyenvitner. Én av disse var ungjenta som opplevde at babyen hun holdt i armene, ble drept. Jenta hadde tilbudt seg å ta ham med utenfor, fordi han gråt.

- Hun var den mest traumatiserte jeg har møtt noen gang, sier Khataza.

CSWs områdeleder møtte også kristne som var overbevist om at deler av lokalbefolkningen visste om angrepene på forhånd.

- Fredagen før hadde politiet bedt kirkene være på vakt, fordi terrorgruppen Boko Haram var i byen.

Dagen etter var det plutselig ingen fare.

- De fjernet veisperringer, etter sigende som følge av ordre, fordi folk hadde klaget på at de ikke kom frem med motorsyklene sine.

Mistanken om at angrepsplanene var kjent, ble styrket av at en folkemengde hadde samlet seg som publikum på en motorvei-bro like ved.

- De feiret da bomben smalt.


Krigssone

Khataza er rystet over brutaliteten i Nigeria, men imponert over at de kristne ikke lar seg skremme vekk fra kirkene.

- Når de går i kirken, vet de at det kan være det siste de gjør. De må virkelig vurdere kostnadene ved å gå. Likevel går de. Kirkene er fulle. Folk forteller at det har kommet et nytt alvor over troen.

Alvor var det også da hun selv deltok på en gudstjeneste i Kaduna i slutten av august. Kirkebakken minnet om en krigssone.

- 28 soldater, bevæpnet med maskingevær, sto vakt en helt vanlig søndag. Menighetens medlemmer måtte parkere og gå den siste biten til kirken. Ingen biler fikk komme helt nær, bortsett fra pastorens, forteller hun.

Alle trærne rundt kirken var hugget ned, for å gjøre området oversiktlig. På muren som omkranset kirken, var det montert et strømførende gjerde.
Andre steder måtte kirkegjengere gjennom en sikkerhetssjekk med metalldetektorer før de fikk komme inn.


Angrepet fem ganger

Kirken hun besøkte ligger i Tudun Nupawa i Kaduna. Den tilhører et kirkesamfunn med det optimistiske navnet Evangelical Church Winning All. Fem ganger er kirken blitt angrepet og ramponert. Like mange ganger er den blitt bygget opp igjen. Siste gang det skjedde var i april i fjor.

- Det er som en syklus. Den ligger sårbart til, som eneste kirke i et muslimsk-dominert område. Hver gang en krise inntreffer, blir denne kirken angrepet, sier hun.

Etter år med lidelse og ødeleggelse er mistroen mellom kristne og muslimer dyp som en avgrunn. I stedet for å sitte og vente på neste eksplosjon, bestemte menigheten seg i sommer for å velsigne lokalsamfunnet. De samlet inn penger til mat som ble delt ut i seks av byens moskeer under
ramadan. Maten ble overrakt en overrasket landsbyleder som høytidelig lovet kirken beskyttelse.


Kritiserer presidenten

Presset mot president Goodluck Jonathan og hans regjering er økende. Den romersk katolske biskopen i Jos, Ignatius Kaigama, kritiserte nylig regjeringen for ikke å klare å håndtere sikkerhetssituasjonen.

- Hvis de skyldige ikke blir tatt, vil volden ramme oss igjen og igjen, sa biskopen til Independent Catholic News.

Kritikken kom etter at en selvmordsbomber slo til ved en katolsk kirke i byen Bauchi 23. september. Fem mennesker døde, over 40 ble såret da gjerningsmannen kjørte inn i køen av mennesker utenfor kirken. Paradoksalt nok sto de i kø for å bli sikkerhetssjekket før de fikk gå inn i kirken.

Dette var det andre angrepet på kristne i Bauchi på en uke. Søndagen før ble det skutt mot en kafé. Fem ble drept på stedet. Fire døde senere.

Den britiske avisen The Guardian siterte i forrige uke fremstående politikere og militære kilder som hevdet at nigerianske myndigheter mangler en strategi for å bekjempe terrorisme.

- Regjeringen er ikke en gang i nærheten av å ha kontroll. Det er bare et tidsspørsmål før vi ser nye, omfattende angrep, hevder en regjeringsnær kilde til The Guardian.

(Dagen)