Ingen plankekjøring for hovedstyret i NLM
For en virksomhet som er så omfattende og har en så lang historie som NLM har, er det ikke uvanlig at reglene endres fra tid til annen. Men årets foreslåtte endringspakke har vakt et sterkere engasjement enn det som var ventet.
I forkant av årets generalforsamling hadde hovedstyret i Misjonssambandet foreslått omkring 45 endringer i organisasjonens grunnregler. For en virksomhet som er så omfattende og har en så lang historie som NLM har, er det ikke uvanlig at reglene endres fra tid til annen. Men årets foreslåtte endringspakke har vakt et sterkere engasjement enn det som var ventet.
LES: Dette skal NLM-delegatene snakke om
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da saksbehandlingen ble innledet onsdag ettermiddag, ble det varslede motforslaget presentert av tidligere hovedstyreleder Vegard Svensen, nå leder for styret i region nord. Sammen med flere tunge aktører i organisasjonen protesterte han mot både prosess og innhold. Dette gjelder særlig det den foreslåtte endringen i paragraf 1, selve formålsparagrafen.
I den gjeldende formålsparagrafen heter det at «Vi vil utdanne, sende og underholde misjonærer, og utdanne og underholde nasjonale medarbeidere på misjonsfeltene, særlig i Kina, men også i andre land.» Dette foreslo hovedstyret erstattet med: «I særlig grad vil NLM prioritere arbeid blant de folkegruppene der Kristi navn ikke er kjent.»
Generalsekretær Øyvind Åsland forklarte fra talerstolen at det er lenge siden Kina har hatt en slik særstilling i NLMs virksomhet som formålsparagrafen legger opp til. Derfor foreslo hovedstyret en formulering som de mener er mer i tråd med det misjonsarbeidet NLM faktisk driver. Dette forslaget kom aldri til behandling, for det utsettelsesforslaget Vegard Svensen presenterte fikk generalforsamlingens tilslutning.
Kanskje kunne hovedstyret fått generalforsamlingens tilslutning hvis forslaget hadde vært presentert tidligere og mer utførlig. Selv om generalforsamlingens vedtak i praksis neppe får særlig mye å si for det daglige arbeidet i NLM, er det grunn til å anta at en endring som ligner den hovedstyret foreslo kommer opp igjen på neste generalforsamling.
Mange av endringene er mest av språklig art, som at «utsending» blir til «delegat» og at dagens protokollkomite får benevnelsen kontrollkomite. Men språk er makt, og noen har reagert på at dagens betegnelser «misjonslag, foreninger og forsamlinger» er ment erstattet med fellesbetegnelsen «misjonsfellesskap».
LES OGSÅ: Ja-overtak i første debattrunde om trossamfunn i NLM
For noen av de mange som tilhører NLMs foreninger oppleves dette for uklart. Endringsforslaget ble likevel vedtatt i går. «Misjonsfelt» er også foreslått erstattet med «internasjonale arbeid» og «misjonsarbeid blant nye folkegrupper», blant annet fordi det oppleves lite sakssvarende siden en del folkegrupper bor på tvers av landegrenser. Også dette forslaget fikk det nødvendige to tredjedels flertall.
Den mest omstridte endringen av dem som generalforsamlingen drøftet i går, befinner seg i paragraf 4.6. Denne paragrafen handler om generalforsamlingens ansvarsområde. Hovedstyret foreslo å stryke myndigheten til å legge ned gamle misjonsfelt. Generalsekretær Åsland forklarte at dette ikke dreier seg om noen maktforskyvning, men at NLM ikke legger ned arbeid. I stedet kan arbeidet ta nye former. Det har han selv erfart med en folkegruppe han selv jobbet med da han var Kenya-misjonær. I denne gruppen har ikke NLM lenger egne utsendinger, men likevel et godt samarbeid. Dette forslaget ble nærmest enstemmig vedtatt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Like viktig var det for hovedstyret å få anledning til å ta raske avgjørelser knyttet til både opprette nytt arbeid og å endre rammene for dette når arbeidet har sensitiv karakter. Med den strategien generalforsamlingen i 2009 valgte, er arbeid av sensitiv karakter en mer sentral del av NLMs internasjonale arbeid enn før. Det er med denne bakgrunnen at hovedstyret har ønsket å endre reglene slik at disse blir mer i tråd med den virkeligheten organisasjonen står overfor.
Et annet spørsmål som var fremme i debatten, var det om å senke stemmerettsalderen for generalforsamlingsdelegater fra 18 til 15 år. De fleste som hadde ordet i debatten talte imot denne endringen. Avtroppende hovedstyremedlem Terje Eggebø understreket at også 15-åringene eventuelt skal velges, men generalforsamlingen gikk likevel inn for å beholde dagens 18-årsgrense.
