– Ingen av oss drar fra denne høyden frivillig

Før første juledag skal samtlige 40 hus i utpostbosetningen Amona være revet. I Israel frykter mange voldsomme sammenstøt dersom bestemmelsen fra Høyesterett opprettholdes.

Mandag ble det bestemt at Amonas flere hundre innbyggere må flytte innen 25. desember. Dermed avvisteHøyesterett en begjæring fra staten om utsettelse i sju måneder.

I desember 2014 ga domstolen ordre til staten om å evakuere alle bosetterne og rive alle husene innen desember 2016. Årsaken er at hele utposten er bygget på privat palestinsk land.

Onsdag fikk riktig nok regjeringspartiene et nytt lovforslag gjennom første hinder i parlamentetKnesset. Dersom denne loven endelig godkjennes, vilAmona og andre utposter iJudea ogSamaria bli regnet som lovlige.

Men det er få som tror at forslaget vil ende opp som lov. Uansett vil en slik lov bli satt til side av Høyesterett.

Glade landeiere

I samfunnshuset i landsbyen Silwad møter Dagen ordfører Abdel Rahman Hammad. Han viser oss inn i en stor sal der fem-seks eldre arabere sitter mellom portretter avYasser Arafat og hans etterfølgerMahmoud Abbas.

Samtlige eier land på høyden der utposten Amona er bygget.

82 år gamle Mariam Hammad har ikke sett eiendommen sin på nesten to tiår.

– Siste gang jeg forsøkte å komme opp dit, ble jeg truet av bosetterne og stanset av soldater, sier hun.

Hun forteller levende om barndomsminner fra høydedraget like ved landsbyen.

– Fra jeg var sju år gammel hjalp jeg far på markene der. Vi dyrket både fiken og tomater. Når solen ble for sterk, satte far opp et lite telt vi kunne gå inn i, minnes hun.

Samtlige landeiere uttrykker glede over at de snart skal få komme tilbake til eiendommene sine.

Israelsk hjelp

De takker også den frivillige israelske organisasjonen Yesh Din, som uten betaling har hjulpet dem med å vinne frem overfor Høyesterett.

– Uten vår hjelp hadde de ikke klart å finne frem i det israelske rettsvesenet, sier talsmann Gilad Grossman til Dagen i en kommentar.

Mange av eiendommene ble registrert allerede i den ottomanske perioden, men skjøtene eierne har nå, ble registrert av jordanske myndigheter på 60-tallet.

Før Dagen reiser fra Silwad forsikrer innbyggerne at jorden på høydedraget ble dyrket like til bosetterne kom i 1996.

Pionér

Oppe i utposten møter Dagen bonden Nahum Schwartz. Han vokste opp i den etablerte bosetningen Ofra like ved og var blant de første som slo seg ned i Amona.

– Påstandene fra de såkalte landeierne stemmer overhode ikke. Da jeg var liten, var dette høydedraget lekeplassen vår. Vi så aldri en araber og heller ingen tegn på jordbruk. Tror du foreldrene mine ville latt meg få leke her dersom det var fullt av arabere her, spør han.

På 90-tallet besøkte tidligere statsminister Ariel Sharon området.

– Hvorfor er dere så late, spurte han oss ungdommer.

– Han ba oss sette i gang med å bygge, og vi tok han på ordet. Etterhvert hjalp myndighetene oss med tomter, strøm, vann og kloakk, sier sauebonden Schwartz.

Han er oppbrakt over at myndighetene skal fordrive dem etter 20 år. Noen av innbyggerne har både barn og barnebarn som er født i Amona.

Frykt for vold

I 2006 kom det til voldsomme sammenstøt mellom demonstranter og politi.

– Kommer dere til å ty til vold for å forhindre at husene deres blir revet?

– Vi er fredelige mennesker, men vi vil ikke forlate hjemmene vår frivillig. Selv vil jeg gjøre passiv motstand, men vi har tusener andre som kommer til å støtte oss. Jeg kan ikke garantere at alle vil oppføre seg fredelig, sier Schwartz.