- Ikke så farlig med skjellsord
Forskere ser at religiøse skjellsord brukes oftere enn før, men ungdommen som har skoen eller turbanen på, tar det ikke så tungt.
Når religiøse skjellsord hagler tettere enn i tidligere tider, bekymres offisielle representanter for trosretningene, men ikke ungdommen.
Dagen er på Trosopplæringskonferansen på Lillestrøm hvor Mellomkirkelig Råd holder skjellsordseminar - «om å arbeide mot fremmedfrykt og fordommer blant konfirmanter».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bakteppet er rapporter om at «jøde», «muslim» og «svarting» florerer blant skoleelever supplert av mer velkjente kjønnslivsrelaterte gloser.
- Ikke så farlig
Men der voksenverdenen rynker pannen, trekker tenåringene nesten på skuldrene.
Tre norske tenåringsjenter, en sikh, en muslim og en kristen, er Dagens eksperter. De vet hva som skjer i skolegården, har observert på nært hold og vet hvordan ting tolkes.
De er videregåendeelever, med i seminarpanelet og forteller salen om skolehverdagen. Før videregående satt skjellsordene gjerne løsere i skolegården. På videregående går det mer dannet for seg.
Blant bekymringspunktene har bruken av «jøde» som alminnelig skjellsord vært.
- På ungdomsskolen kunne folk si «din jøde» til hvem som helst, enda vi ikke hadde noen jøder på skolen, forteller Muniba Ahmad (17) fra Oslo. Hun er muslim og går med hijab, en tydelig religiøs markør.
- Jeg opplever at det ikke er så farlig med slik skjellsord lenger. Fok tar seg ikke så nær av det. Det er ikke så betent, sier hun til Dagen.
- Ikke krenkende
Simran Kaur (19) er sikh.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg tror ungdom har en viss forståelse seg imellom for hvor mye man legger i dem. Men ser man det utenfra, virker det nok verre. Jeg tør å påstå at ord som pakkis, svarting eller jøde ikke er så utbredt, men om man først bruker dem, må man forstå det i kontekst.
- Overreagerer de voksne?
- Kanskje. Jeg tror ikke det er riktig å bruke slike skjellsord, men jeg vil ikke si bastant at det som virker krenkende sett utenfra, virkelig er det. Ordene er ofte ikke så ladet som de kan virke, sier Simran. Selv har hun aldri hørt kallenavn på grunn av sin tro, men mener det er viktig med selvironi.
Hun legges merke til på grunn av sin turban, men hun får ikke pepper for at hun bærer den:
- Jeg får et par blikk her og der, men ingen skjellsord, sier hun.
- Voksne verst
Muniba synes det er verre med voksne som ikke forstår hvordan uttalelser rammer, enn med skjellsord fra jevnaldrende.
- Når ungdommer slenger noe ut, føler jeg ikke at det treffer, men når voksne prøver å ramme en gruppe, er det verre, sier hun.
Det Muniba tåler greit fra medelever, er det ugreit å høre fra lærere. Problemstillingen er ikke tatt ut av lufta, og hun forteller om opplevelser i eget klasserom.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- En vikarlærer sa ting som indikerte hvor ille islam og muslimer er, forteller hun.
Maren Karoline Lindstad Skråmestø (16) er kristen og elev på Katedralskolen i Oslo. Hun ser det ikke som vanskelig å stå fram med en profilert tro og mener ikke det skaper vansker for henne. Hun forteller om en skolehverdag der toleransen er stor, selv om upassende ord kan fare gjennom lufta.
Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfunn gikk på podiet og fortalte at «jøde» var utenkelig som skjellsord i hans krigsnære Oslo-oppvekst.
- At det er kommet nå, er skremmende, sa han og meldte om jødiske barn som får høre ordet misbrukt til daglig.
- Men de går ikke rundt og er ofre på noen måte, sa Kohn.
Likevel frykter han at gamle stereotypier er i ferd med å feste seg på nytt. Det ser han ikke som noe godt varsel for den lille jødiske minoriteten. DAGEN
Trosopplæringskonferansen
Trosopplæringskonferansen ble holdt på Lillestrøm onsdag, blant annet med utdeling av Trosopplæringsprisen, utdelt av IKO - Kirkelig pedagogisk senter.
På konferansen var det også en rekke seminarer, blant dem «Din %&#$ jøde-homo-hore-innvandrer-muslim!», arrangert av Mellomkirkelig Råd.
Blant deltakerne var tre ungdommer som fortalte om skjellsordhverdagen i skolen og hvordan den kan tolkes, samt en del voksne som så mer alvorlig på ordbruken, ikke minst i lys at en mer framtredende antisemittisme i norsk offentlighet.
