TRE BARN: Anne Hilde Bermingrud har tre barn og har hatt tre ulike omsorgssituasjoner. Da hun fikk den eldste, startet hun fa- miliebarnehage for ettåringer. Nummer to ble sendt i barnehage før fylte ti måneder og sistemann har hun valgt å være hjemme med, fordi hun ikke greide å levere ham fra seg. - Men det var vanskelig, fordi svært få ser det som en mulighet, sier hun. (Foto: privat)

Ikke råd til å være hjemme med ettåring

Laila Fresjarå Foldvik ønsket å være hjemme med minstejenta til hun var to, men hadde ikke råd. I boken «Det stille mammaopprøret» som kommer ut i dag, kritiserer hun den utbredte praksisen med at norske ettåringer skal i barnehage.

I fjor ble det født 60.255 le­vende­fød­te barn i Norge. Rundt 80 pro­sent av dem sen­des i barne­hage som ett­årin­ger.

For Fre­sjarå Fold­vik var det sårt å ikke ha råd til å være hjem­me til yngste­mann var to. Hun fikk «tig­get» seg til to timer amme­fri og lot ett­årin­gen sove tre timer i barne­ha­gen, for at den førs­te tiden skul­le bli så skån­som som mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Mitt ønske med boka er at alle in­stan­ser, både po­li­ti­ke­re og for­eld­re, tar inn­over seg bar­nas behov for trygg til­knyt­ning. Da tror jeg at man vil velge an­ner­le­des - uan­sett hvil­ken livs­si­tua­sjon man er i, og uan­sett hvor lenge man har råd til å ut­set­te barne­hage­start, sier hun.

For­tvil­te for­eld­re

Fre­sjarå Fold­vik er opp­tatt av barns behov for til­knyt­ning og har med en del fag­stoff. Men hun skri­ver først og fremst som mor. Hun er kris­ten og har prøvd å gjøre boken re­li­giøst og po­li­tisk nøy­tral, men sier at det ikke er så vans­ke­lig å se at man hav­ner i KrF hvis man øns­ker å prak­ti­se­re det som står der.

- Der fins mange for­tvil­te men­nes­ker der ute som synes det er sårt at begge må jobbe fullt og at de ikke har mu­lig­het til å for­len­ge per­mi­sjo­nen. Du fin­ner dem i alle po­li­tis­ke parti.

Hun tror det er i ferd med å bli en stør­re be­visst­het rundt dette i Norge, og viser til at det har blitt en mer se­riøs de­batt om de yngs­te barne­hage­bar­na i det of­fent­li­ge ord­skif­tet.

- Jeg håper de­bat­ten ikke stop­per nå, men at vi får se en po­si­tiv ut­vik­ling mot stør­re valg­fri­het, sier hun.

De uhel­di­ge si­de­ne

Simen Tveite­r­eid ga i 2008 ut boken «Hva skal vi med barn?». Den gang ble 35.000 nors­ke ett­årin­ger sendt i barne­hage. I dag lig­ger tal­let på nær­me­re 50.000. Boken var en kri­tikk mot re­gje­rin­gens fa­mi­lie­po­li­tikk. Der drøf­tet han in­ter­na­sjo­nal forsk­ning på barne­hage­barn som var lite kjent i Norge for fem år siden, og som førte til at han selv ven­tet med å sende søn­nen i barne­hage.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han er ikke for­und­ret over at de fles­te vel­ger å sende ett­årin­gen i barne­hage av øko­no­mis­ke grun­ner, men også fordi man blir hen­satt til en ensom til­væ­rel­se som hjemme­væ­ren­de.

- Men hvis det blir mer opp­merk­som­het på de uhel­di­ge si­de­ne det kan ha, så kan man jo håpe at flere våger å gjøre in­di­vi­du­el­le valg.

- Har du selv end­ret stand­punkt siden du kom ut med boken?

- Nei. Tvert i mot har jeg blitt mer styr­ket i troen på at det jeg skrev og gjor­de var rik­tig.

- Tenden­sen vil snu

Lill May Vest­ly, som star­tet or­ga­ni­sa­sjo­nen Tid for barn, tror at tenden­sen med å sende ett­årin­ger i barne­ha­gen vil snu. Hun be­grun­ner det med en mur­ren­de uro som har vært der lenge og en gry­en­de opp­våk­ning rundt te­ma­et.

- Mødre i min ge­ne­ra­sjon har gjort seg egne er­fa­rin­ger og skri­ver bøker om emnet, sier Vest­ly. Hun ram­ser opp tre av dem:

«Be­kla­ger, jeg er mamma», «Fa­mi­lie­liv i like­stil­lings­land» og «Det stil­le mamma­opp­rø­ret». I til­legg kan du sta­dig lese om den så­kal­te «mam­ma­kri­gen» i avi­se­ne, et be­grep fra USA på 80-tal­let om «kri­gen» mel­lom full­tids­mam­ma­en og den full­tids­ar­bei­den­de.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vest­ly gle­der seg også over at in­ter­na­sjo­nal forsk­ning om de yngs­te barne­hage­bar­na om­si­der har blitt pub­li­sert i nors­ke medi­er.

- Bare synd den ikke kom i for­kant av re­gje­rin­gens barne­hage­sat­sing, sier hun.

I like­stil­lings­land

I som­mer kom Anne Hilde Ber­mingrud ut med boken «Fa­mi­lie­liv i like­stil­lings­land». Ut­gangs­punk­tet for å skri­ve den var at hun selv har tre barn og har hatt tre ulike om­sorgs­si­tua­sjo­ner.

- Den førs­te fikk vi ikke barne­hage­plass til, så løs­nin­gen ble å star­te en fa­mi­lie­barne­hage med åtte ett­årin­ger. Da opp­lev­de jeg hvor kre­ven­de det var. Vi var to voks­ne men treng­te as­sis­tent midt på dagen. I løpet av året ble vi spurt om å ta inn enda to ett­årin­ger, men tak­ket nei.

Ber­mingrud mener at i prak­sis kan de fær­res­te velge om de vil for­len­ge per­mi­sjo­nen, fordi hele sam­fun­net er ba­sert på at begge må gå i jobb.

- Ett­årin­gens beste er ikke en like­stil­lings­de­batt. I ar­bei­det med boka har jeg opp­levd at mange menn opp­le­ver det kre­ven­de å leve opp til krav om full­tids­ar­beid og ar­beids­inn­sats hjem­me. To­inn­tekts­mo­del­len har bi­dratt til en selv­opp­fyl­len­de bo­lig­pris­vekst som gjør det kre­ven­de for da­gens og fram­ti­das små­barns­for­eld­re å trap­pe ned på jobb en kort pe­rio­de av livet for å ha mer tid til å følge opp egne små barn.

- Kon­tant­støt­ten kri­ti­se­res for å være like­stil­lings­fiendt­lig, men den er ikke for­be­holdt kvin­ner. Det fin­nes menn som gjer­ne ville vært mer hjem­me for å ta seg av egen ett­åring, men som ab­so­lutt ikke har øko­no­misk mu­lig­het så lenge all stat­lig støt­te støt­ter barne­hage­val­get.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Menn fram­stil­les ofte i de­bat­ten som fjer­ne og som noen som må «tvin­ges» til å ta an­svar i bar­sel­tida. Kvin­ner vil helst ikke jobbe, men må «sti­mu­le­res ras­kest mulig ut i jobb». Jeg tror da­gens for­eld­re føler pres­set for å få til begge deler og i fel­les­skap for­sø­ker å leve opp til både fa­mi­li­ens behov for inn­tekt og den beste om­sor­gen for de mins­te.

Selv har hun valgt å være hjem­me med den yngs­te fordi hun ikke grei­de å le­ve­re bar­net fra seg.

- Men det var vans­ke­lig, fordi svært få ser det som en mu­lig­het. Po­li­tik­ken er jo ba­sert på at barne­ha­gen er det enes­te rette, sier hun.

Kvinnerøster i samfunnsdebatten

I fjor ble det født 60 255 levendefødte barn i Norge. Rundt 80 prosent av dem sendes i barnehage som ettåringer.

7. august utgis boken «Det stille mammaopprøret», den tredje i rekken av bøker skrevet av kvinner som har fokus på mammarolle, likestilling og fødselspermisjon.

Les også
Hjemmeværende, og stolt av detHjemmeværende
Les også
Morshjerte i samfunnsklemma
Les også
Dette mener de politiske partiene