I dag er det 20 år siden hun skrev kirkehistorie

Rebekka Vindenes Ree var helt uvitende om rabalderet som fulgte da hun ble døpt på bedehuset og ikke i kirken.

Slik lød forsidetittelen i Dagen 18. mars 1996. Bildet viser to foreldrepar som stolt holder fram barna sine.

Forut for dåpshandlingen hadde det vært en betydelig debatt rundt temaet dåpspraksis. Skulle bedehuset kunne forrette dåp, eller var det forbeholdt kirken?

For mange kom dåpshandlingen på Søreide bedehus i Bergen som en stor overraskelse. I etterkant var det mye skriving i Vårt Land, Dagen, Bergens Tidende og i misjonsbladene.

Bane vei

Roald Evensen, som forrettet dåpen, skriver i et innlegg på side tre i dag at han er stolt av å ha vært med å bane vei for det han omtaler som «en selvfølgelig bibelsk rett til å utføre dåp på bedehuset».

Ole Abel Sveen, daværende generalsekretær i det som den gang het Det Vestlandske Indremisjonsforbund, tror ikke dåpen på Søreide bedehus var den første.

– Det hadde vært hjemmedåp, og sikkert også bedehusdåp. Det var med dåp som med fri nattverd; det skapte voldsomme bølger da det begynte.

Selv fryktet han at hendelsen skulle skape splittelse og vanskelige situasjoner i bedehusflokken. Noen år senere forrettet han selv dåp i Betlehem.

– Da opplevdes det naturlig, sier han.

Ble frarådet

Evensen forteller at han ble frarådet å døpe.

– Noen mente at vi burde vente, men det var andre blant oss som mente at vi hadde ventet lenge nok. Biskopen var jo veldig negativ, sier han.

Evensen ble aldri den store døperen. I innlegget på side tre skriver han at det kun har skjedd en gang senere.

– Hvilken betydning tror du denne første dåpen hadde for at det i dag har blitt mer vanlig å døpe på bedehuset?

– Jeg tenker at det hadde stor betydning. Mange hadde gått og ventet, men ingen våget. Min oppgave har egentlig vært å oppmuntre andre til å gjøre det samme. Det har hendt at jeg har fått spørsmål om å døpe, men da har jeg oppmuntret vedkommende til å gjøre det selv. Det har man mandat til. Hvis ikke man kan døpe, så kan man heller ikke forkynne, sier han.

Kult

Rebekka Vindenes Ree synes det er kult å tenke på at hun var med å skape historie da hun ble døpt. Hun er 20 år og gift, men har ingen sterke meninger om hvor man bør døpe seg.

I oppveksten gikk hun med foreldrene sine på bedehuset. De siste årene har hun vært med i Tremorkirken, som er tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband.

Hun forteller at hun og mannen ikke har diskutert hvor de vil døpe sitt barn når den tid kommer, men hun tenker at det er naturlig å gjøre det i Tremorkirken, der de er medlemmer.

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin, har ingen konkret erindring av dåpen på Søreide bedehus, men sier at dåp utenfor gudstjenesten ikke var noe nytt for 20 år siden.

– Det nye her var at dåpen ble lagt til bedehuset og dermed bidro til å forsterke tendensen i retning av å se bedehusforsamlingen som en slags menighet og noe mer enn bare en forening.

Fortsatt er det mest vanlig at de fleste som går på bedehuset døper barna sine i kirken.

– Den linjen representerer hovedstrømmen i lekmannsbevegelsen som har sett bedehuset som et viktig tillegg til kirken og gudstjenesten, og ikke som et alternativ. Slik håper jeg det fortsatt vil være, sier han.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.