«Hvis alle foreldre hadde sagt nei...»

Jeanette Buraas (23) ­blogget om tiåringer som får kjøpe 18-årsspill. Noen dager senere var hun rikskjendis.

«Kjære foreldre - det finnes aldersgrenser!».

Slik lyder tittelen påblogginnlegget der hun tar et oppgjør med foreldre som lar tiåringen kjøpe et 18-årsspill, og som unnskylder seg med å si:

«Får de det ikke av oss, spiller de det bare hos vennene sine».

«Det er akkurat sånn tenking som gjør at det alltid er en venn de kan spille det hos. Hvis alle foreldre hadde sagt nei og ventet til de er gamle nok så hadde ikke det vært et problem», skriver hun i innlegget.

Svær respons

Buraas skriver at hun begynner å bli lei av ungeflokker som kommer inn i butikken og skryter av hvor mange horer de drepte i går på spillet, og hvor mange de traff så bra at hodet bare eksploderte.

Hun la ut innlegget 20. januar. Seks dager senere var hun på riks-TV.

– Responsen var svær. Bloggen ble delt 3.800 ganger, og innlegget ble delt av Romerikes blad og Nettavisen. I tillegg ble jeg invitert på God morgen Norge. Det har vært temmelig greit, konkluderer hun.

Buraas jobber i en elektronikkbutikk i Oslo-området. Minst en gang hver dag selger hun 16-årsspill og 18-årsspill til barn som er langt under aldersgrensen.

– Var det mange foreldre som kontaktet deg i etterkant?

– Nei, bare en som var innom butikken og som kjente meg igjen.

Blogginnlegget har generert mange hyggelige tilbakemeldinger, men også noen ubehagelige. De har heldigvis vært svært få.

– Det er jo de som mener at jeg ikke burde stikke nesa mi i ting jeg ikke har noe meg, sier hun.

Klare grenser hjemme

– Du skriver i kommentarfeltet at du hadde klare grenser hjemme. Hvilke grenser vokste du opp med?

– Foreldrene mine, og spesielt mamma, var veldig klar på at vi ikke fikk spille 18-årsspill. Når vi var hos venner som hadde slike spill, ble vi gjerne sendt hjem, fordi mamma hadde bedt foreldrene om å gjøre det. Jeg er glad for det nå, selv om jeg ikke var det da.

Buraas forteller at det resulterte i at hun var mer ute, eller gjorde andre ting hjemme.

– Man får jo et sosialt liv med de man spiller sammen med, men det blir ikke på samme måte som å treffe folk.

– Hva tenker du om foreldre som sier at hvis ikke de gir barnet spillet, så vil de spille det hos venner?

– Jeg tenker at hvis ingen hadde tenkt sånn, så hadde de ikke hatt noen kompis å gå til for å spille. Alle har jo et ansvar for sine egne barn. Jeg skal ikke legge meg i hva andre lar barna gjøre, men selv ville jeg aldri tillatt mine barn å spille 16-årsspill og 18-årsspill. Der lærer man et helt annet ordforråd. Man skal tøffe seg, og banner og mobber andre.

Følger rådet

Selv om en del foreldre tillater kjøp av uegnede spill, er det også de som følger hennes råd om å ikke gjøre det. Da forklarer de at de ikke visste hva spillet handlet om.

I dag er Buraas 23 og spiller fra tid til annen spill med 18 års aldersgrense. Hun vet sånn cirka hva de inneholder, og skjønner godt hvorfor barn ikke bør spille dem.

Kjellaug Tonheim Tønnesen, rådgiver i Barnevakten, synes det er tankevekkende å lese om erfaringene fra en av de som jobber i en spillbutikk.

– Jeg tror noen foreldre ikke vet hva disse spillene handler om, sier hun, og avliver et par myter om spilling. De som spiller mest er menn i 30-årsalderen og damer på 45, ikke barn og unge. Derfor lages det mange voksenspill.

– Snakk om det

– Hva er ditt råd til foreldre når barna ber om å få kjøpe et spille med høyere aldersgrense?

– Da bør de sette seg inn i innholdet, og gjerne snakke med andre foreldre. Aldersgrensen er en aldersanbefaling satt på bakgrunn av en skadelighetsvurdering. Barn spiller mye sammen, og de beveger seg ofte som gruppe sammen med klassekamerater og skolevenner både i spill og på sosiale medier. Ta det gjerne opp på foreldremøtet allerede fra tredje klasse. Hvis barna er litt eldre kan det være vanskelig for det barnet å ha en forelder som fronter dette, så da er det bedre for samtalen at det er læreren som lanserer temaet for foreldregruppen.

På foreldremøter i klassen kan man diskutere om man skal ha noen felles rammer. Jo tidligere man tar den praten, jo lettere er det å bli enig, sier hun.

Tåredryppende mailer

Tonheim Tønnesen forteller at de får en del tåredryppende mailer fra foreldre som ønsker å forholde seg til aldersanbefalingene, men som synes det er vanskelig å holde igjen. Og spørsmålet de stiller seg, er som følger:

«Hva er verst? At min sønn er utenfor sosialt, eller at han utsetter seg selv for underholdningsvold»?

Hun forteller at hun selv har barn som er glad i å spille, og at de som foreldregruppe på skolen har hatt stor nytte av å snakke sammen og sette felles rammer.

– For ett av mine barn ble det i femte klasse mye masing om et populært 18-års-spill. Et par av kompisene hadde allerede fått tilgang, og jeg visste at det ikke ville ta så mange dagene før flere hadde det. Vi gutteforeldrene snakket da sammen, og ble faktisk enige om at vi ville forholde oss til aldersanbefalingen. Guttene skjønte at vi hadde alliert oss, og masingen opphørte over natten.

Jeg har også god erfaring med å gjøre felles avtale på når man skal være logget av på kvelden. At det er «likt for alle» gjør det mye lettere for barna å være logget av fellesskapet, sier hun.