Hvem ImF skal være
På generalforsamling i Indremisjonsforbundet møter den stolte lekmannstradisjonen kristenhetens utfordringer anno 2016. Også blant de yngre delegatene finnes det ulike tanker om hvilke veivalg organisasjonen bør foreta.
En av disse erTorgeir Skrunes. Han var tidligere kretsleder iImF Sør, og leder nå studentkollektivet i det gamleBetania bedehus påLaksevåg iBergen. Skrunes trekker frem at ImF fortsatt ønsker å stå på Guds ord, og at de ønsker å nå mennesker med evangeliet som ImFs fremste styrker. Det kan virke opplagt, men slik er det ikke. Det er bra at ImF har valgt «Innta landet» som motto for årets generalforsamling. Det preget kretslederJohan Halsnes tale på åpningsmøte, og det har preget forsamlingslederRunar Landros bibeltimer. Indremisjonsfolket trenger, som alle kristne gjør, inspirasjon til å sette sin lit til Gud.
Det finnes nok av tegn som kan skape både uro og tvil i oss. Bibelen inneholder en mengde historier om mennesker som også har kjent på slike tanker og følelser. Men Bibelen forteller oss også om en Gud som er større enn det vi kan favne med våre tanker og ord. Det er her den viktigste nøkkelen til ImFs fremtid ligger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fordi ImF er en relativt sett mindre organisasjon enn bådeNLM ogNormisjon, er de ytre strukturene mer sårbare. Det som var en styrke, kan i dag også utgjøre en betydelig utfordring. For mange av delegatene iÅlesund er det ganske utenkelig å skulle ta imot diktat fra sentraladministrasjonen påBildøy. Treårsmeldingens formulering om at kretsene og forsamlingene skal få den administrasjonen de har bruk for, sier sitt om rolleforståelsen.
LES:Den kristne kunnskapen er på retur i folket
Gjennom ImFs historie har dette vært et viktig kjennetegn på organisasjonen. Men i en tid med generell tilbakegang, vil mange av de lokale enhetene oppleve at de står svakere på egenhånd. Da kan behovet for et sentralt ledd vise seg større enn det har gjort før.
Det forholdsvis lave antallet delegater sier noe om en organisasjon der langt fra alle som i en eller annen forstand tilhører ImF kjenner noen sterk tilhørighet til organisasjonen. Foran generalforsamlingen i 2013 ble det ropt varsku da man så hvor lavt antall delegater lå. I år er tallet én delegat lavere. Det sier nok noe om en nedgang i arbeidets omfang. Men det sier også noe om at ikke alle opplever generalforsamlingen i ImF som like aktuelle. Tilhørigheten til den lokale forsamlingen, og gjerne også til kretsen, er sterkere enn tilhørigheten til forbundet. Da må det være viktig å tenke og snakke visjonært om hva det vil si å ta med seg den radikale ImF-arven inn i fremtiden.
Noe av bedehusets egenart har vært den tydelige profilen. Det har vært rom for debatt, men samtidig har man ivaretatt den teologiske arven. I våre dager er den teologiske bevisstheten på kraftig tilbaketog, og programmatiske standpunker uten tilstrekkelig begrunnelse har stadig vanskeligere for å vinne terreng.
De siste årene har vi sett en fornyet debatt om skapelse og evolusjon. På den ene siden står professor emeritusKjell J. Tveter. Den anerkjente medisineren har sett det som en oppgave å advare mot skapelsesteologi som åpner for Darwins evolusjonsteori. Han frykter at man slik tar grunnen bort under Bibelens skapelsesfortelling, og er redd for at dette vil skape teologiske og sjelesørgeriske utfordringer for unge kristne. På den andre siden står blant andre biologiprofessor Jarl Giske, som senest iDagen tirsdag hevdet at konflikten mellom gudstro og moderne biologi er konstruert. Han advarte mot å gi de samme unge menneskene inntrykk av at disse to ikke lar seg kombinere. Han tror dette vil kunne føre til at flere forlater både kristne miljø og selve gudstroen.
LES:Han er den nye lederen i Indremisjonsforbundet
I sin siste tale som ImF-formann ga Sverre Dag Ljønes i går indirekte Tveter støtte for sitt engasjement, og advarte mot å «hoppe over» Bibelens elleve første kapitler. Ljønes’ utangspunkt var ikke minst at han som en Guds skapning ikke er «en avansert ape». Det er ikke oppsiktsvekkende at Indremisjonsforbundet ønsker å understreke menneskets identitet som skapt i Guds bilde. Dette er helt fundamentalt for å forstå Bibelens menneskesyn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig er det grunn til å tenke nøye gjennom hvordan både ImF og det lavkirkeligeNorge for øvrig ønsker å kommunisere når det gjelder skapelse og evolusjon. Det er ikke noe ukjent scenario at aktører som opplever å være i motbakke, strammer opp retorikken for å få budskapet sitt tydeligere frem. Og det at mennesket er skapt av Gud, må i høyeste grad kunne regnes som en bekjennelsessak. Men det er grunn til å være ekstra årvåken når en bestemt tolkning av bibeltekster blir sidestilt med bibeltroskap. Det finnes for eksempel ikke bibelsk dekning for å gjøre ung jord-kreasjonisme til det eneste teologisk legitime standpunktet.
Noe av det som overrasket meg da jeg leste ImF-styrets treårsmelding, var omtalen av NLA-debatten som begynte her i Dagen høsten 2013. «Sjølv om innlegga var svart/kvitt og til dels sarkastiske, var det all grunn til å ta debatten på alvor». I en treårsmelding fra Indremisjonsforbundet er dette en nokså sterk beskrivelse av innleggene fra tre lett identifiserbare unge mennesker. Enda viktigere er imidlertid selve anliggendet. Sverre Dag Ljønes var i går hakket mer direkte i sin omtale av treårsmeldingen enn det selve teksten er. Han sa at ImF til dels har stått alene når det gjelder å spisse NLA Høgskolens bibelsynsmessige profil. Når vi vet at både NLM og Normisjon er blant de andre organisasjonene som eier NLA Høgskolen, forstår vi at bedehusorganisasjonene ikke uten videre tenker helt likt om hvilke praktiske konsekvenser gitte teologiske overbevisninger skal få.
Kort tid før Dagens deadline i går ble det kjent at Odd Asbjørn Nybø vant formannsvalget med 95 stemmer, mot Gabriel Pollestads 82. Nybø har profilert seg som tilhenger av en sterkere selvstendighet for ImF i forhold til Den norske kirke. Mest sannsynlig er det dette synet som vil vinne terreng i organisasjonen fremover.
