Hva gjør man når tenåringen sier «GÅ»?


Er tenåringen taus og tverr og trekker seg unna? Ikke gi opp, oppfordrer psykolog.

Mandag skrev Dagen om forfatterGuro Hoftun Gjestad som har skrevet bokenStorbarnsliv. I en periode på to år opplevde hun at datteren ble «borte» på rommet. Når de prøvde å oppnå kontakt, var svaret ofte: «Gå!»

– Ungdommer kan nok ofte være litt «forvirret». De både ønsker kontakt og trekker seg unna på samme tid. Mange som er deprimert og ensomme vil, bevisst eller ubevisst, gi signal og skyve andre unna. Men innerst inne ønsker de kanskje å bli forstått og å ha kontakt, selv om dette samtidig kan oppleves som vanskelig.

Bra og riktig

– Hva er innenfor det normale når det gjelder adferd hos tenåringer?

– Jeg mer opptatt av hva som føles bra og riktig for den enkelte enn hva som er normalt eller unormalt. Jeg vil derfor være forsiktig med å trekke grensen. Det kan fort få uheldige konsekvenser å definere noe som utenfor normalområdet. Dessuten kommer det an på mange faktorer. Noe kan for eksempel være normalt i forhold til en referansegruppe, men unormalt hvis man sammenligner seg med en annen gruppe. Tenåringer preges jo både av familien de vokser opp i og av jevnaldrende. Noe kan derfor være normalt innenfor en familie, men ikke innenfor familien i nabohuset. Et annet spørsmål er om atferden er «normal» i sammenligning med vennegruppen. Vi har ulike behov for eksempel når det gjelder å være sosiale.

– Jeg tenker at hvis barna våre plutselig endrer væremåte ved at de for eksempel blir mer tilbaketrukne eller utagerende, kan det være grunn til å stille spørsmål ved hvorfor. Er dette ufarlige, flyktige reaksjoner eller en indikasjon på at noe er galt?

En ond sirkel

– Er det helt greit at tenåringen bare har kontakt med folk via nett, eller bør en kreve at de går ut og er sosiale?

– Personlig mener jeg at det ikke er bra å bare ha kontakt med andre via nettet eller virtuelle verdener. Vi mennesker er sosiale vesener og trenger å lære å forholde oss til andre mennesker. Men mange som er ensomme eller har dårlig selvtillit kan nok oppleve at de lettere «fikser» å være «sosiale» i ulike nettforum eller virtuelle verdener som spill-verdener. En person som oppfattes som upopulær og ensom kan hevde seg i spillverdenen og ha en høy status der. Det kan tenkes at det kan føre til økt selvtillit, som igjen kan overføres til andre sosiale arenaer. Men mye forskning tyder på at det ofte blir en ond sirkel. Resultatet er vel så ofte at de ikke greier å utvikle og øve opp evnen til å omgås folk i det virkelige liv.

– Ting blir bedre

Gravdal tror det kan være mange årsaker til at tenåringer trekker seg unna foreldrene; rasjonelle, psykiske, maktesløshet i møte med press og stress, familiære årsaker, mobbing og et skakkjørt selvbilde.

– Hvordan takler man at dagene innimellom kan være blytunge? Det er noe av det jeg snakker med unge om. Ting blir bedre, men det er ikke alltid lett å tro.

Han er overbevist om at foreldre spiller en enormt viktig rolle i tenåringens liv, selv om han eller hun trekker seg unna.

– At man isolerer seg er et symptom på noe, og det er foreldrenes ansvar å få til en god kommunikasjon. Ofte handler det om å gå i dialog uten å klandre, og om å vise betingelsesløs kjærlighet. Unge trenger å kjenne at de er elsket - uavhengig av prestasjoner.

Selv prøver han å være bevisst på å «se» de barna som sønnen har med seg hjem.

– Jeg prater med dem. Tuller og bøller litt. Det kan virke ubetydelig, men det er en bevisst handling for å bygge tillit. Kanskje kan jeg bli en tredje person for noen som ser og som kan prate og lytte. Det tenker jeg at vi alle kan være bevisst på, sier han.