Hva er den viktigste kvinnesaken i 2013?
Profilerte og meningssterke kvinner med ulik bakgrunn og forskjellig politisk ståsted har fått spørsmålet. Svarene spriker. Hva er det viktigste for deg? Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden.
Tirsdag er det hundre år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Hva er den viktigste kvinnesaken i 2013?
NTB har stilt spørsmålet til et knippe profilerte og meningssterke kvinner med ulik bakgrunn og forskjellig politisk ståsted. Svarene spriker, men valgfrihet, trygghet og fravær av vold går igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Første kvinne ut er statsråden som sitter med det politiske ansvaret, likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).
- Den viktigste kvinnesaken er retten og muligheten til å kunne forsørge seg selv, og frihet fra vold, overgrep og seksuell trakassering, sier hun.
Valgfrihet
Den norske politiske debatten om likestilling er på sitt mest intense når temaer som foreldrepermisjon, deltid og kontantstøtte dukker opp. I disse sakene er regjeringspartiene på kollisjonskurs med høyresiden, noe svaret fra Høyres familiepolitiske talskvinne Linda Helleland er et godt eksempel på:
- Alle kvinner bør ha muligheten til å ta frie og selvstendige valg og respekteres for dette uten at storsamfunnet tillegger dem holdninger og meninger de ikke har.
Men det første Helleland svarte, er hva også hun setter aller høyest.
- Den viktigste saken for kvinner er bekjempelse av vold, overgrep og utnyttelse.
Fremskrittspartiets familiepolitiske talskvinne Solveig Horne er inne på det samme.
- Kvinner må kunne få lov til å velge utdanning, yrke, jobb og fritid ut fra egne ønsker og behov. I tillegg er trygghet og likeverd viktig for kvinner i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fakhra Salimi i Mira-senteret trekker fram det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og lønnsforskjeller mellom menn og kvinner som en viktig likestillingssak.
- Det er også viktig å påpeke at likestillingspolitikk ofte ikke ivaretar rettigheter og interesser for kvinner med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet, sier hun.
Arbeidsliv
Torild Skard, tidligere SV-representant og mangeårig leder av Norsk Kvinnesaksforening, mener nøkkelen til økt likestilling er å finne i arbeidslivet.
- Den viktigste saken er arbeidslivsreformer som gir gode arbeidsvilkår og høyere lønn og letter omsorgsarbeidet, sier hun.
KrFs Anita Apelthun Sæle slår fast at det aller viktigste er frihet fra vold og overgrep. Hun har mange ganger markert seg som en avvikende stemme i debatten om feminisme og likestilling. Så også nå:
- Respekt uten diskriminering også når kvinner velger å ha omsorg på heltid for egne barn. Men sannheten er at uten verdiene fra Jesus blir samfunnet som et fly uten pilot, sier Sæle til NTB.
Fritt Ord-vinner, lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq sier det slik:
- Den viktigste kvinnesaken er å motarbeide illusjonen om at likestillingen er oppnådd til fulle og kjempet fram en gang for alle. Det er den største trusselen mot vår tids kvinnekamp.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lege og ammegeneral Gro Nylander sier det sånn:
- Å få mannen til å være mer hjemme med barna! Pappaperm er fint etter at mor har fått nok, men ellers er det visst ingen som jobber mer enn småbarnsfedre, sier Nylander.
Hun mener både deltidsarbeid og husarbeid i førskoleårene må fordeles likere mellom mor og far.
Markering
Hundreårsdagen for stortingsvedtaket om kvinnelig stemmerett skal markeres over hele landet førstkommende tirsdag. I Oslo er det gratis bursdagsfest på Eidsvolls plass utenfor Stortinget, i tillegg til et eget prosesjonstog til ære for stemmerettens forkjempere. Toget skal i god kvinnesaksånd løfte fram viktige politiske kampsaker, og følgende fem hovedparoler er plukket ut av arrangørene:
* 100 års tålmodighet er nok - likelønn nå!
* Kamp mot vold og undertrykkelse av alle jordens kvinner.
* Formødre kjempet stemmeretten fram - bruk den!
* 77 % av alle ordførere er menn - hvor er alle kvinner hen? * Samstemte kvinner kjemper og vinner!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fakta om kvinners stemmerett
* Kampen for kvinners stemmerett pågikk parallelt med at stemmeretten for menn gradvis ble utvidet på slutten av 1800-tallet. Kravet tiltok i styrke i 1898, da allmenn stemmerett for menn ble innført.
*I 1901 fikk kvinner som betalte skatt over et visst beløp, eller var gift med en mann som gjorde det, stemmerett ved kommunevalg. I 1907 ble de samme reglene innført for stortingsvalg, slik at kvinner ved valgene i 1909 og 1912 hadde begrenset stemmerett.
* I 1910 ble allmenn stemmerett for kvinner innført ved kommunevalg, og 11. juni 1913 vedtok Stortinget omsider at alle kvinner også skulle få avgi stemme ved stortingsvalg.
