Hun ber ledere legge seg flate for kritikk

Det tok over 20 år før Trine Lise Aasheim følte hun ble hørt av organisasjonen som påførte henne krenkelser.

58-åringen opplevde å «miste seg selv» da hun var fulltidsmedarbeider iUngdom i Oppdrag (UIO). Først mot slutten av 2000-tallet følte hun at hun ble ordentlig møtt og lyttet til - av organisasjonens nye ledelse.

Hun er en av to personer som har fått en symbolsk økonomisk erstatning etter negative opplevelser i Ungdom i Oppdrag (UIO) på 70-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nå vil Aasheim maktmisbruk iKristen-Norge til livs. I dette intervjuet gir hun tips til ledere om hvordan de bør møte mennesker med negative erfaringer.

– Man kan tro at man er oppnevnt av Gud til å være leder, men gjør du ikke jobben din, er det nok best å pakke sammen. Det kan handle om ledelseskultur, tankegang, retorikk, mangel på innsikt og vilje til å lytte, og holdninger om at mennesker som ligger nede ikke er viktige nok, sier Aasheim.

Roser åpenhet

Selv uttrykker hun takknemlighet til UIOs nåværende daglige leder nok for måten han har møtt henne på.

Andreas Nordli ønsker å lytte og lære. Det er rett og slett gull, smiler Aasheim.

Hun er også glad for at ledelsen forrige uke sendte ut en undersøkelse for å kartlegge organisasjonskultur blant tidligere medarbeidere som var i UIO på 2000-tallet.

– Det er så viktig med åpenhet, sier Aasheim.

Nordli er også glad for dialogen med Aasheim.

– Hun har lært oss mye, sier han.
 

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«For at folk skal våge å komme med sin historie, er det viktig at ledere legger seg flate og ikke går i forsvar. Ikke trekk fram alle de positive historiene. Tillit kommer ikke av seg selv, men skapes når jeg opplever at min historie betyr noe og at jeg blir tatt på største alvor.»
 

Mørke år

Det hele begynte da Aasheim som 17-åring sluttet på videregående for å flytte tilGrimerud gård, UIOs hovedbase i Norge. Der var hun fulltidsmedarbeider fra 1975 til 1982.

– Vi skulle ut og vinne verden, ut og kjempe. Det var ikke fritt for motstand og for at fiendebilder ble skapt. Jeg opplevde en god del sekteriske trekk. Særlig de første fem årene var det en hierarkisk modell, med mye snakk om underordning og blind lydighet. Det opplevdes farlig å kritisere. Dette syntes jeg var svært vanskelig, sier Aasheim.

Hun forteller om maktspråk og retorikk som «du skal ikke røre ved Herrens salvede». Hun reagerte også på at «posisjonene ble viktigere enn menneskene, og jo lenger opp i systemet en kom, jo viktigere var en».

– Man brytes ned av et slikt system. Jeg ble redd, usikker og utrygg.

Umodne ledere

– Hva gikk galt?

– Jeg tror nok umodne ledere var mye av forklaringen. Kom noe fram, var det ingen som tok ordentlig tak i det. Jeg gikk mye til sjelesorg de sju årene, men følte ikke at det var rom for meg. Jeg måtte tilpasse meg, sier Aasheim.

Hun forteller om en endring i UIO i starten av 80-tallet, med mer forkynnelse om Guds kjærlighet og indre helbredelse. I 1982 avsluttet hun tjenesten i Ungdom i Oppdrag. Hun jobbet et år før hun tok artium.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mørkt bunnløst hull

Men så skjedde en alvorlig hendelse som fikk Aasheim til å gå rett i kjelleren - og bli der lenge. De vonde erfaringer fra UIO kom med full styrke.

Aasheim ble deprimert og mistet livsgnisten i det hun kaller et «mørkt, bunnløst hull».

– Jeg følte at det ikke var noen som brydde seg. At jeg var verdiløs. At det var «bruk og kast» og helt likegyldig for UIO om jeg lå nede. Flere av lederne visste hvorfor jeg hadde det tungt.

Aasheim ble innlagt flere ganger, blant annet påModum bad. Etter hvert giftet hun seg og fikk barn, og tok utdanning. Men hun klarte ikke å jobbe. I mange år klarte hun heller ikke å synge, noe av det viktigste i livet hennes.

Våge å lytte

I 2007 startet det som skulle bli det store vendepunktet. Aasheim fikk kontakt med Frikirkens etiske råd. Endelig følte hun seg sett og lyttet til.

Utvalget fikk i 2008 i stand et møte med Aasheims tidligere UIO-ledere, der hun fikk fortelle sin historie om psykiske og åndelige krenkelser, og om opplevelsen av svik etterpå.

Her var ogsåAlv Magnus, UIO-leder fra 1986-2009, med. Han startet da en prosess innad i UIO, og tok initiativ til at Aasheim fikk økonomisk erstatning.

En hun opplevde som fraværende i hele prosessen, var han som var hovedleder i UIO på 70-tallet. Aasheim hadde en samtale med ham mens hun var innlagt på Oslo Hospital, initiert av overlegen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det var viktig for meg å fortelle om vonde erfaringer og hvordan jeg hadde opplevd hans rolle i dette. Dessverre opplevde jeg at han kun forsvarte seg selv.

Den nye ledelsen fra 2009 videreførte det Magnus hadde startet. Aasheim ble invitert til Grimerud for å fortelle det Nordli på sin blogg omtaler som en «rystende historie». Det ble «en av de mest krevende - og fine dagene mine som leder», skriver Nordli.

Aasheim omtaler ham som konstruktiv.

– Han har en genuin vilje til å lytte og lære.

Ledertips

– Hvilke råd vil du gi til ledere i møte med personer med negative erfaringer?

– For at folk skal våge å komme med sin historie, er det viktig at ledere legger seg flate og ikke går i forsvar. Ikke trekk fram alle de positive historiene. Tillit kommer ikke av seg selv, men skapes når jeg opplever at min historie betyr noe og at jeg blir tatt på største alvor.

Aasheim er opptatt av at kristent lederskap må bygge på erfaringsbasert kunnskap.

– Vi som har negative opplevelser, sitter på verdifull kunnskap. La oss komme med forslag om hva som skal til for å unngå at det gjentar seg, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hun oppfordrer ledere til å vise empati og våge å vise egen sårbarhet.

– Om en leder våger å gå inn i dette med hjertet og ikke med hodet, er mye vunnet. Å lede er å lære. Føler en seg ferdig utlært som leder, er en i virkeligheten ferdig.

Lei seg

Dagen har vært i kontakt med Eivind Frøen per e-post. Han var hovedleder for Ungdom i Oppdrag mens Aasheim var medarbeider. Frøen er for tiden på reise på landsbygda i Kina og har sporadisk tilgang til internett. Han tror det ikke er fruktbart å kommentere opplevelser 40 år tilbake i tid.

– Vil bare uttrykke at jeg er lei meg for dem som hadde negative opplevelser. Dette ble også uttrykt direkte til Trine Lise av min kone og meg i en samtale for 20 år siden, skriver Frøen.

Se også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Innlegg avDagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.