ULIKE TILBUD: - Vi i Høyre og KrF deler synet på at ulike mennesker, krever ulike tilbud, også der det offentlige finansierer velferden. Det må ikke være slik at vi blir møtt med et A4-samfunn som forteller hvordan den enkelte skal ha det, sier Høyreleder Erna Solberg, og mener at KrFleder Dagfinn Høybråten må samarbeide med Høyre og ikke Arbeiderpartiet.

Høyre og KrF fortsatt gode naboer

Høyre-leder Erna Solberg mener det har blitt flere gode grunner til å få til et regjeringsprosjekt med KrF i 2009. I et intervju med DagenMagazinet trekker hun fram verdier som samler. Debatt: Er det duket for et samarbeid mellom Høyre og KrF i regjering?

Avstanden mellom Arbeiderpartiet og KrF er blitt mindre hevdes det fra enkelte hold. Det skjer samtidig med at Høyre blir stadig mer likt Arbeiderpartiet i viktige verdispørsmål, der KrF nå havner på kollisjonskurs med begge de to partiene. Kan det derfor være likegyldig om samarbeidspartneren heter Erna Solberg eller Jens Stoltenberg (Ap) etter valget i 2009?

Høyre-leder Erna Solberg er imidlertid helt klar på at det er flere grunner til at KrF bør holde seg unna Ap. Nylig kom hun og Høyre med en liste over alle de sakene som de fire partiene Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har vært enige om i Stortinget.

Solberg mener et av de viktigste slagene nå står mellom det sentralstyrte eller det lokale initiativ.

- Vi mener det er viktig å ha tro på det lokale samfunnet der beslutningene gjøres nært folk. Det å spre makten handler om beslutningsmyndighet til hvert enkelt individ, påpeker Høyre-lederen.



Familien er kjernen

Hun sier Høyre og KrF har tro på familiene som et bærende element i samfunnet og at familien skal og bør få bestemme innholdet i hverdagen selv.

- Det er viktig å ikke detaljstyre familiene slik at de står uten egne valgmuligheter. Som for eksempel om begge foreldre skal ut i full jobb eller ikke i en periode der man har små barn.

- Vi i Høyre og KrF deler synet på at ulike mennesker, krever ulike tilbud, også der det offentlige finansierer velferden. Det må ikke være slik at vi blir møtt med et A4-samfunn som forteller hvordan den enkelte skal ha det. Det må finnes en åpning både for de som ønsker en religiøs dimensjon eller et tilbud der det finnes en annen faglig utforming.

De frivillige organisasjonenes bidrag er viktig der mennesker har det som vanskeligst mener Solberg.

- Det gjelder områder som barnevern, rusomsorg og helsetilbud, sier hun.

Dagens anbudsregime gir i hovedsak rom for de store aktørene mener Høyre-lederen. Idealistene har ikke alltid den økonomiske ryggraden som skal til for å bære alle de kravene som staten stiller i en anbudsrunde. Dermed skvises de mindre tilbyderne mellom staten og kommersielle interesser. En bevisst strategi fra regjeringens side, mener Solberg:

- For til slutt sitter man igjen med de store kommersielle aktørene som regjeringen i neste omgang kan argumentere imot.



Etikk og kirke

Erna Solberg minner om at Høyre og KrF står sammen i etiske spørsmål.

- Ikke minst gjelder det spørsmål knyttet til bioteknologi. Man kan løse en del problemer med ny teknologi, men det må finnes grenser for hvor mye en skal kunne bruke den nye teknikken. Et spørsmål som er aktualisert gjennom spørsmålet om hjelpesøsken, sier Høyre-lederen med henvisning til Mehmet-saken.

- Det er noen slike stolper vi i Høyre deler med KrF. Det er ikke bare fordi vi har sittet i regjering sammen, men fordi vi faktisk mener det er rett. Det å skape et nytt liv for å hjelpe et annet er ikke riktig.

Solberg trekker også fram at KrF og Høyre var gode allierte under forhandlingene om stat og kirke i Stortinget nylig.

- Religionsfriheten og vår kristne kulturarv med de kristne verdiene som ligger til grunn for vårt samfunn, har vi felles syn på. Jeg har opplevd at Høyre og KrF har stor enighet i spørsmål knyttet til kirke og stat. Jeg opplevde at vi fikk Venstre og FrP med oss her, sier Solberg som viser til de ulike partiprogrammene.

- Venstre og FrP står programmessig lenger unna i disse spørsmålene.



Færre verdisaker?

Høyre og KrF stod tidligere sammen om en restriktiv linje i møte med abortloven. I dag er det lite som skiller Høyre og Arbeiderpartiet i disse spørsmålene. I spørsmålet om en ny ekteskapslov vil trolig flertallet i Høyre stiller seg bak regjeringens forslag.

- Det blir det stadig færre saker der Høyre skiller seg fra Arbeiderpartiet i verdispørsmål?

- Det er jeg uenig i, fordi jeg mener Arbeiderpartiet beveger seg til venstre i norsk politikk. Arbeiderpartiet har innenfor bioteknologien blitt mindre og mindre opptatt av å sette grenser. Vi ser de beveger seg til venstre i forhold til KRL-faget. Det samme kan vi si om formålsparagrafen. I spørsmål om utvidelse av abortordningen kan vi si oss enig med KrF i at den ikke skal utvides.

- Jeg ser jo at ekteskapsloven blir et slags symbol på det du sier, men jeg mener det er mange andre saker som går i en helt annen retning.

- Er det andre saker som du vil trekke fram?

- Ja, vi har en klarere profil på de som trenger alternativ behandling for rus. Vi ønsker et mer variert tilbud.

- Her vil vel noen hevde at dere har en mer liberal alkoholpolitikk?

- Ja, vi er mer liberal på alkoholpolitikken, men vi er faste i spørsmål knyttet til rusbehandling. Og så sier vi et absolutt nei til narkotika.



Ekteskapsloven

Avgått nestleder i Høyre, Per Kristian Foss, sa følgende til Magazinet før valget i 2005: «Jeg er fornøyd med partnerskapsloven slik den er i dag, og gjerne med en tilleggsrettighet som adopsjon, slik formuleringen fremstår i Høyres nye programforslag.»

- Hvorfor kunne ikke Høyre nøyd seg med det?

- Fordi vi på et eller annet tidspunkt ville kommet i en situasjon hvor det blir vanskelig å forklare hvorfor vi mener at partnerskapsloven er god nok. Det er noen som vil føle seg diskriminert fordi vi skal ha to ulike ordninger for ekteskapet. Vår diskusjon i Høyre har gått på om ekteskapsbegrepet forandrer seg fundamentalt i samfunnet ved å foreta disse endringene. Det har vi funnet at det ikke gjør. Det vil ikke få noen innvirkning på oss andre, det vil bare inkludere flere i ekteskapsbegrepet.

- Men deres egen stortingsrepresentant Inge Lønning har uttalt sterk skepsis mot en ny ekteskapslov. Hvordan kan et konservativt parti så ukritisk kan kaste seg inn i en ny ekteskapslov?

- Det er fordi vi mener at det å ta omsorg for hverandre handler om forpliktelser og at samfunnet må sette opp noen normer. Det handler ikke om hvilke kjønn som er gift med hverandre.

- Men bør det ikke utredes skikkelig først før man går til så store inngrep?

- Vi er av den oppfattning at det ikke er så store inngrep. På meg virker det mer som om de som sier dette egentlig ønsker å stanse innføringen av det nye lovverket, enn det at de ønsker å få til en konstruktiv endring. Jeg har heller ikke noen følelse av at loven er så dårlig utredet, sier Solberg.


DM