Høyre og Frp mener KrF finansierer hjertesaker med avgifter som rammer vanlige folk

KrF vil satse på familie og skole og dekker regningen med økte skatter og avgifter. Det klinger ikke godt hos Høyre og Frp.

Ikke uventet får familiepolitikken et løft i KrFs alternative statsbudsjett, som ble lagt fram torsdag. Det settes også av mer til distriktene, klima og frivillighet.

Budsjettet er preget av gjenkjennelige KrF-saker, mener Høyre og Fremskrittspartiet, som finner inndekningen mest utfordrende.

– Det er nesten 9 milliarder kroner i skatte- og avgiftsøkning, det er en betydelig skjerpelse, sier Høyres Nikolai Astrup, leder av finanskomiteen.

– Mesteparten kommer på avgifter. Det gjør at inndekningen særlig treffer dem som har dårlig råd, og det gir en sosial profil som er krevende for oss, sier han.

Mindre oljepenger

KrF går inn for å dempe oljepengebruken med 2 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Når vi ser at det økonomiske handlingsrommet er mindre, så er det desto mer avgjørende både å prioritere det viktigste og gjøre de riktige investeringene for framtiden. Ja, vi har store satsinger, men vi mener det er nødvendig, sa KrF-leder Knut Arild Hareide da han la fram budsjettforslaget.

Samlet ønsker KrF mer penger til sine kjernesaker, som summerer seg til nesten 9,6 milliarder kroner mer enn det regjeringen går inn for. For å få det til, økes skatter og avgifter med 8,3 milliarder kroner, mens omprioriteringer og inndekning er på nesten 3,4 milliarder.

– Økt godterimoms gir økt svenskehandel

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Helge André Njåstad synes i likhet med Høyre at inndekningen blir hovedutfordringen i KrFs opplegg.

– Dette er et helt annet nivå enn regjeringen har lagt opp til. Det vil bety at man salderer alle gode ønsker med å sende regningen til innbyggerne, sier Njåstad.

Godteri og brus har i dag en lavere momssats, i likhet med andre matvarer. Det vil KrF ha slutt på, og foreslår at momsen heves til vanlig nivå. Njåstad mener det er problematisk.

– Det er sider ved forslaget som går rett inn i grensehandelproblematikken, sier han.

KrF mener på sin side at utfordringen med at folk hamstrer godteri på svenskegrensen ligger der allerede i dag, men at det ikke er her folk gjør sine hovedinnkjøp.

– Vi ville gjort dette uavhengig av om det ga inndekning. Dette handler om folkehelse. Det samme gjelder alkohol og tobakk, hvor vi foreslår en avgiftsøkning. Dette må prises mer riktig, mener KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad.

Vil ha flere kvoteflyktninger

Innvandringspolitikk kan også bli et tema i budsjettsamtalene mellom de fire partiene. KrF går inn for at Norge skal ta imot 1.500 flere kvoteflyktninger enn hva regjeringen foreslår.

Samtidig går partiet inn for å redusere mål om antall tvangsreturer av personer uten lovlig opphold til 5.000. Ropstad sier hovedårsaken er at politiet ikke har nådd målet på 7.500 utsendelser, og at det ikke gir mening å sette av så store summer til formålet.

– Det er veldig viktig å få ut personer som ikke har oppholdstillatelse eller som har gjort kriminelle handlinger, men samtidig mener vi at det ikke må bli slik at man bruker for mye tid og krefter på å oppsøke, sier Ropstad, som påpeker at det også har sammenheng med at antall asylsøkere er betydelig lavere enn i toppåret 2015.

– Det å ha samme måltall for utsendelse når det kommer noen få tusen som da det kom 30.000, det sier seg selv at ikke er mulig, mener han.

Budsjettsamtaler utsatt

De fire partiene på borgerlig side skulle egentlig startet samtaler om statsbudsjettet kommende mandag, men samtalene er nå forskjøvet til tirsdag, bekrefter Astrup.

Årsaken er at framleggelsen av Venstres budsjettforslag er skjøvet til over helgen. Partiet hadde planlagt å legge fram sitt alternative budsjett fredag, men måtte vente på tilbakemelding fra Finansdepartementet som har foretatt en del utregninger.

– Vi måtte ha litt ekstra tid til å få den informasjonen og kvalitetssikre budsjettet, sier informasjonssjef Jan-Christian Kolstø.