Horne: Noreg langt frå full likestilling
Statsråd Solveig Horne (Frp) meiner at Noreg har mykje å forbetre i likestillingsspørsmål: Vald, utdanning og verdiar i møte med flyktningar.
– Vi har mange ting vi kan forbetre oss på. Ofte ser andre opp til oss fordi vi har kome så langt, men vi har utfordringar som vi må vise at vi jobbar med, seier barne-og likestillingsministar Horne.
Dagen møgter henne i New York på ein dag full av møter på FNs kvinnekommisjon. Her møtest likestillingspolitikarar frå heile verda saman med frivillige organisasjonar for å gjere opp status for kvinners situasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Noreg har nettopp blitt kåra som verdens nest beste land på likestilling, berre slått av Island. Det kjem fram i rapporten «Global Gender Gap Rapport 2015» frå World Economic Forum.
Se videointervju med Solveig Horne i New York:
Vald
– Kva utfordringar har vi?
– Vald mot kvinner er ein av dei største utfordringane vi har heime. Vi har utfordringar også på utdanning. Vi har utfordring med flyktningstraumen, at vi får fram verdiane og rettane som kvinnene har i samfunnet vårt.
– Det er gutane som fell ut av vidaregåande?
– Vi må følgje med på det, men vi ser at jenter tek tradisjonelle val. Jenter har like rettar, men dei må klare å velje utradisjonelt, seier Horne.
– Avhengig av grasrota
Rundt oss i FN går afrikanske kvinner i fargerike tradisjonelle klede og medlemer av delegasjonar frå alle verdsdelar.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Eg vil absolutt seie at Noreg har ein viktig misjon her på FNS kvinnekommisjon, og eg vil framheve viktige saker for kvinner internasjonalt.
– Gjer slike konferansar ei endring for kvinnene på bakken i Bangladesh, Niger og Nepal?
– Det gjer det absolutt. Sjå deg rundt deg her, så ser du frivillige organisasjonar og sivilt samfunn som møter her. Dei gjer eit uvurderleg arbeid både her og ute på grasrota. Vi er avhengig av dei organisasjonane
«Seksuelle rettar»
Horne seier at ho opplever at Noreg vert lytta til. Ho trekkjer fram seksuelle og reproduktive rettar er ei av sakene Noreg fremmer. Sokalla SRHR-rettar er omstridde fordi det i fleste tilfeller vil bety tilgong til abort.
– Kvifor er SRHR viktig for Noreg?
– Fordi det går på kvinners rett til å bestemme over eigen kropp. Ingen religionar eller kulturar skal kunne hindre det. Det er noko av det viktigaste vi skal løfte opp. Trass i at vi har jobba med dette lenge, kjem dette til å vere konfliktområde.
Hylla - og kutta
Horne hylla frivillige organisasjonar og sivilt samfunn i sitt innlegg på ein debatt om korleis ein kan byggje alliansar. Regjeringsmedlemer frå ei rekkje land deltok saman med frivillige organisasjonar.
– Frivillige organisasjonar er ein nøkkel for at kvinner skal kunne delta i avgjerder. De opnar dørene for andre og kjempar for folk som slit. Nokre av dykk utfordrar makthavarar. De bidreg alle med stor verdi til samfunnet, sa Horne og mottok solid applaus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Du hylla sivilt samfunn i dag, men i tilleggsforslaget i statsbudsjettet i haust foreslo regjeringa eit kutt på nesten ein milliard i landsiktig bistand til sivilt samfunn og demokratiutvikling via norske organisasjonar. Korleis heng dette saman?
– Organisasjonane i dag har god økonomi, Noreg har støtta dei i mange år. Det er ikkje slik at nokon må leggje ned arbeidet sitt. I haust skulle vi finne ni milliardar for å løyse flyktningkrisa. Framleis er det gode rammevilkår for organisasjonane til å gjere eit viktig arbeid. Så får vi heller kome tilbake i seinare budsjettrundar for å sjå korleis dette skal styrkast.
– Kutta de ikkje støtte til dei svakaste i haust?
– Eg er fullt klar over at det er mange som er skuffa og det vart gjort ei prioritering. Men vi må ikkje gløyme at det er stor auke i hjelpa til utlandet, seier Horne og viser til at Noreg bruker rundt tre milliardar kroner på tiltak innanfor global helse i 2016, mellom anna mødre- og barnehelse. Innsatsen vil støtte opp under FNs nye bærekraftsmål for helse.
– Dessutan doblar vi finansieringa på utdanning, ei vriding vi har gjort fordi vi meiner utdanning er eit av dei viktigaste måla for eit meir likestilt samfunn, seier Horne.
Dei foreslåtte kutta i statsbudsjettet vart i stor grad gjerne etter forhandlingar med KrF og Venstre.
Arv og utdanning
I den breie korridoren utanfor ministerpanelet i FNs hovudbygg sit Rokeya Kabir. Ho leiar ein frivillig organisasjon for kvinner, Bangladesh Nari Progati Sangha, og jobbar breitt for kvinners rettar i det fattige landet.
– Kan Noreg bidra for å betre stilingen for kvinner i Bangladesh på nokon måte?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Absolutt. Noreg kan bidra til at kvinner får rett til å arve. De kan også sørgje for at utdanninga vert tilgjengeleg for alle, seier ho. Ho har også to punkt til: Politiske parti bør stille krav til at ein tredjedel av kandidatane er kvinner, og det bør overvakast av valobservatørar, der Noreg kan bidra.
– Og ein må auke finansieringa av kvinneorganisasjonar, seier Kabir.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
