Hjemvendte Syria-krigere følges ikke opp
PST anser hjemvendte Syria-frivillige som den største trusselen mot Norge fremover. Men ingen tar et helhetlig ansvar for dem som kommer hjem.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener terrortrusselen mot Norge har økt på grunn av de mange som har dratt til Syria for å delta i borgerkrigen i landet.
Myndighetene frykter at Syria-farerne kommer radikaliserte og kamptrente hjem og potensielt kan utføre farlige aksjoner hjemme.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
PST kjenner til at mellom 40 og 50 nordmenn har dratt til Syria, men mener det reelle antallet er høyere. Flere har allerede vendt tilbake.
Daglig leder for Minotenk, Linda Alzaghari, mener oppfølgingen av dem som har kommet hjem så langt, står i kontrast til den bekymringen som knyttes til denne gruppen.
- Vårt inntrykk er at oppfølgingen er svært vilkårlig, og at det er flere som ikke følges opp i det hele tatt, sier Alzaghari til NTB.
Vilkårlig
Fagdirektør Jon Fitje Hoffmann i PST mener også det bør jobbes bredere og mer systematisk med dem som kommer tilbake fra krigen i Syria, og sier PST kun har anledning og lovhjemmel til å følge dem de mener utgjør en trussel når de kommer hjem, ikke dem som potensielt kan tenkes å utgjøre en trussel senere.
Samtidig mener fagfolk at det kan ta mange år, kanskje ti eller flere, før vi får det de kaller en «blow back-effekt» i Vesten knyttet til Syria-veteranene.
- Jeg mener det bør jobbes mer systematisk for å fange opp dem som tilsynelatende ikke utgjør noen trussel, for å sikre at de vender tilbake til samfunnet på en fornuftig og god måte. Her bør andre offentlige etater inn, som blant annet helsevesenet og Nav, sier Hoffmann til NTB.
Traumatisert
Hoffmann sier det ikke er noen i dag som har et helhetlig ansvar for hjemvendte Syria-frivillige når det gjelder psykisk helse.
- Det finnes ikke noe slikt apparat i dag. Det er kun de som selv oppsøker helsevesenet fordi de erkjenner at de har et problem, som blir fanget opp. Vi vet fra Forsvaret og andre lands forsvar at et sånt apparat definitivt er påkrevd. Posttraumatiske stresslidelser er et stort potensielt problem, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Alzaghari understreker det er utfordrende for ulike offentlige instanser å nå denne gruppen.
- For det første er det vanskelig å vite hvem de er. I tillegg er det allerede en veldig stor tillitsbarriere mellom store deler av minoritetsbefolkningen og en del hjelpeinstanser. Troen på psykiatri, for eksempel, er dessverre nesten ikke-eksisterende, så de fleste vil helst bare være i fred, forteller Alzaghari.
Alzaghari peker på viktigheten av at de som vender tilbake, kommer inn i skole eller jobb.
- Jeg skjønner at arbeidsgivere kan kvie seg for å ansette dem, men kostnadene for samfunnet som helhet blir mye større hvis man ikke tar på seg byrden ved å integrere dem, for folk som ikke har noe å tape, er mye farligere, påpeker hun.
Nye rutiner
Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier til NTB at han mener oppfølgingen av dem som kommer hjem, må skje via det ordinære hjelpeapparatet i kommunene.
- Jeg mener det blir feil å se på disse menneskene som noen som skal ha et eget støtteapparat stående når de kommer hjem fra eventuell ulovlig aktivitet i Syria. Samtidig er det viktig å beskytte samfunnet, sier Anundsen.
Han sier PST nå har utarbeidet nye rutiner for hvordan de skal varsle kommunene.
- Jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal komme i en situasjon der en kommune har fått tilbake en Syria-farer uten at de har fått beskjed om at det er noen de bør ha en oppfølging av, sier Anundsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han understreker samtidig at det i dag er så lett å ta seg inn i Syria at det er umulig for norske myndigheter å ha oversikt over alle som drar og kommer tilbake.
- Den viktigste jobben vi kan gjøre, er å hindre at flere drar. Vi kommer med en handlingsplan før sommeren med tiltak for å få folk ut av disse radikale miljøene og hindre rekruttering inn, sier han.
NTB
