Historisk innsats
Norge har mye å takke Jens Christian Hauge for, skriver redaktør Vebjørn Selbekk.
Den tidligere Milorg-lederen, forsvarsministeren og justisministeren Jens Christian Hauge døde natt til mandag.
Med ham har en av de største samfunnsbyggerne i nyere Norgeshistorie gått bort.
Bare 27 år gammel ble han leder for den illegale motstandskampen i det okkuperte Norge i 1942.
Jens Christian Hauge var leder for hele 40.000 motstandsmenn i ulike fuksjoner. Alle utsatte seg selvfølgelig for fare, men Hauge visste godt at han gikk den sikre død i møte dersom han ble pågrepet.
Den lovlig valgte norske regjeringen satt i landflyktighet i London. Det er ikke til å legge skjul på at det tidvis var rivninger i det norske hjemmefrontmiljøet. Ikke alle ønsket å være lojale mot London-regjeringen. De ville operere mer på egen hånd.
Også her spilte Jens Christian Hauge en betydelig rolle. Han var urokkelig i sin overbevisning om at hjemmestyrkene måtte følge det demokratiske sporet som kongehuset, Storting og regjering hadde lagt opp under sitt krisemøte på Elverum under flukten nordover de dramatiske april-dagene i 1940.
Gjennom den såkalte Elverum-fullmakten var Stortinget myndighet overlatt til regjeringen
Nygaardsvold. De kunne derfor fortsette sitt virke fra London på en juridisk helt legal måte selv om tyskerne hadde fått de gjenværende stortingsrepresentantene sammenkalt for å avsette de lovlige myndighetene.
Hauges holdning betydde mye for at frigjøringsdagene forløp såpass fredelig som de gjorde. Nye sivile myndigheter kom på plass uten store konflikter.
Foruten krigsinnsatsen er det Hauges anstrengelser for å få Norge inn i det transatlantiske forsvarssamarbeidet i NATO som vil bli husket best.
I dag tar mange NATO-medlemskapet som en selvfølge. Men i siste halvdel av 40-tallet var det mye mer usikkerhet om dette enn mange er klar over.
Sovjetiske styrker stod fortsatt på norsk jord i Finnmark. Finland fikk tilbud om en samarbeids- og ikkeangrepspakt som i praksis gjorde landet til et lydrike avhengig av Sovjetunionen.
Norge fikk det samme tilbudet. Men Ap-toppene sa nei og valgte NATO i stedet.
Det er ingen tvil om at Jens Christian Hauge var en av de ypperste arkitektene bak NATO-linjen som har tjent Norge så godt gjennom hele etterkrigstiden.
Hauge var en ideolog som så kommunismens farer. De senere årene er det mange som har kritisert de metodene som Hauge, Haakon Lie og andre brukte for å minimere den kommunistiske innflytelsen i Norge.
Dette er det selvfølgelig mye å si om. Men det som i hvert fall er helt klart er at det er vanskelig å sitte i en postkommunistisk tid og bedømme de handlingene som ble gjort på 50- og 60-tallet. For da var kommunismen en reell trussel som måtte bekjempes.
Norge har mye å takke Jens Christian Hauge for.
