Hillary Clinton er storfavoritt om to år
Med kongressvalget vel overstått starter valgkampen for alvor fram mot presidentvalget i USA om to år. Der er Hillary Clinton inntil videre storfavoritt.
Om Republikanerne hadde et jubelvalg tirsdag, og president Barack Obama derfor får en utfordrende siste toårs-periode som president, kan det likevel ligge an til et godt år for Demokratene i 2016.
Les også: Republikanerne har fått flertall i Kongressen
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Se den republikanske feiringen i NRKs reportasje:
I årevis har alle tatt for gitt at Hillary Clinton sikter mot 2016 etter at hun gikk på et bittert nederlag mot Obama for seks år siden.
Og ingen rivaler har pekt seg ut på demokratisk side. Visepresident Joe Biden har ikke utelukket å stille, men han regnes for å være for gammel, og venstresidens favoritt, Massachusetts-senator Elizabeth Warren, ligger langt etter på målingene.
Elsket eller hatet
Det som kan tale imot Clinton, er at hun er 69 år gammel når hun eventuelt inntar Det hvite hus, og hun hadde noen helseproblemer mens hun var utenriksminister.
Men selv om hun er svært populær blant demokrater, og særlig kvinner, er det mange som ikke kan fordra henne, enten fordi de oppfatter henne som en geskjeftig feminist, eller fordi de ikke liker mannen hennes, tidligere president Bill Clinton. Hun er av dem de fleste enten elsker eller hater.
Det hun kan regne med, er at hun blir utsatt for et hardkjør fra Republikanerne fra første stund. Den beske kritikken mot henne for håndteringen av angrepet på konsulatet i Benghazi er nok bare begynnelsen.
Ingen favoritt
På republikansk side er spillet helt åpent. Øverst på målingene står Rand Paul, senatoren fra Kentucky som er sønn av den libertarianske politikeren Ron Paul, og som er en Tea Party-favoritt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men oppslutningen er bare på rundt 12 prosent blant republikanske velgere, omtrent likt med Jeb Bush, som har vært guvernør i Florida, er broren til tidligere president George W. Bush og sønn av tidligere president George H.W. Bush.
Skulle Bush bli kandidaten, kan vi få et nytt fascinerende oppgjør mellom to politiske dynastier i USA – Clinton-ekteparet og Bush-klanen.
Bitre Busher
Bitterheten var stor i Bush-familien da Bill Clinton slo ut Bush senior i 1992, men omgjengelige Bill er siden blitt gode venner med både senior og junior, og de har stilt opp sammen både for Haiti etter jordskjelvet og Afrika.
Andre håpefulle republikanere er New Jerseys guvernør Chris Christie, tidligere Arkansas-guvernør Mike Huckabee, tidligere visepresidentkandidat Paul Ryan, Texas' guvernør Rick Perry og den cubansk-ættede Florida-senatoren Marco Rubio.
Fordi ingen peker seg klart ut, har til og med taperen fra forrige valg, Mitt Romney, begynt å lure på om han skal stille på nytt.
Demografisk utvikling
Selv om Demokratene led nederlag tirsdag, gjør den demografiske utviklingen at Demokratene kan se framtiden lyst i møte, iallfall når det gjelder Det hvite hus.
Med Republikanernes nåværende politiske linje kan de ende som evige tapere i presidentvalg fordi de mangler støtte i velgergruppene som vokser mest, særlig hispanics – spansktalende innvandrere fra Mexico og Mellom-Amerika, som ønsker en innvandringsreform som kan gi 11 millioner innvandrere lovlig opphold.
Mange eksperter mener Republikanerne løser sitt latinos-problem ved å nominere Marco Rubio. Men de fleste hispanics føler motvilje mot cubanerne, som helt siden revolusjonen på Cuba er blitt ønsket velkommen i USA mens andre må snike seg over grensa, og i mange tilfeller er blitt rike og konservative i Florida.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Republikanernes konservative sosial- og familiepolitikk gjør dessuten at de står svakt hos yngre og kvinner, og fra før har de minimal støtte blant svarte og jøder.
Den eneste velgergruppa som klart støtter Republikanerne, er eldre hvite og hvite arbeidere, en gruppe som om få år er blitt mindretall i USA.
