Her skaper karikaturtegninger fred

En israeler og en palestiner, samt en utstilling av karikaturtegninger, skal hjelpe norske skoleelever til å løse konflikter med dialog.

Denne uken er det tema­uke om «dia­log i Midt­østen» på No­bels Freds­sen­ter. Aishe Aqtam fra de pa­le­stins­ke selv­sty­reom­rå­de­ne og is­ra­els­ke Yuval Ra­ha­min møtte ele­ver fra Sand­vi­ka vi­dere­gå­en­de skole tirs­dag.

- Jeg så mine tårer i deres tårer

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ais­heh for­tel­ler ele­ve­ne om hen­nes møte med is­rae­le­re. Hun er seks­barns­mor og mis­tet sin bror i kon­flik­ten i Midt­østen. Nå er hun på No­bels Freds­sen­ter i Oslo for å lære nors­ke ele­ver om kon­flikt­hånd­te­ring.

Hun for­tel­ler at tapet av bro­ren føl­tes som om hele livet hen­nes var over da hun mis­tet han.

- Van­lig­vis har man lite til overs for «den andre part» som har drept dine. Man hater, for­kla­rer hun.

Sam­ta­ler med ele­ver

Ka­ri­ka­turut­stil­lin­gen «Carto­ons in Con­flict» står som et hu­mo­ris­tisk bak­tep­pe til ar­ran­ge­man­get. Den blir vist i sam­ar­beid med Den pa­le­stinsk-is­ra­els­ke or­ga­ni­sa­sjo­nen «The pa­rents Cir­cle Fa­mi­ly Forum».

Or­ga­ni­sa­sjo­nen er 15 år gam­mel, og be­står av pa­le­sti­ne­re og is­rae­ler som alle har mis­tet en av sine nær­mes­te i Midt­østen-kon­flik­ten.

De to re­pre­sen­tan­tene fra or­gan­si­sa­sjo­nen under tema­uken, Ais­heh og Yuval , har hatt fore­drag og sam­ta­ler med ele­ver fra Oslo-om­rå­det på freds­sen­te­ret denne uken.

En lang per­son­lig veg å gå

Yuvel, som mis­tet sin far gans­ke tid­lig i livet, hadde tan­ker om hevn. Han drøm­te om å bli sol­dat så han kunne drepe flest mulig pa­le­sti­ne­re.

Slik skul­le det ikke gå. Nå er han blitt vok­sen, og for­står at hevn ikke gir ham faren til­ba­ke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ikke fred ennå

På spørs­mål fra ele­vene om de tror det vil bli fred, er Yuvel og Ais­heh ueni­ge. Ais­heh tvi­ler på at kri­gen vil ta slutt, men un­der­stre­ker at man kan gjøre det beste for å ikke lære barn opp til å ta side i kon­flik­ten, men fo­ku­se­re på at alle men­nes­ker er like.

Yuval, der­imot, tror at det er håp om at kri­gen kan ta slutt. Håpet er der fordi man er på veg inn i en ny tid. Man har nye måter å kom­mu­ni­se­re bedre på, som øker for­stå­el­sen oven­for hver­and­re, for­tel­ler Yuvel.

Og leg­ger til:

- Men ikke idag.

De er men­nes­ker som oss

I Is­rael har folk på ele­ve­nes alder al­le­re­de vært ute og reist i både Paris, Ame­ri­ka og for­skjel­li­ge land. Men de har ikke vært i Pa­le­sti­na, som lig­ger ti kilo­me­ter unna, kan is­ra­els­ke Yuvel for­tel­le. Han øns­ker å være med på å plan­te et frø i Is­rae­le­rens sinn om at det er men­nes­ker som dem, som bor der over gren­sen.

Yuvel og Ais­heh for­tel­ler klas­sen at når man møter men­nes­ker på det per­son­li­ge plan, som man er lært opp til å holde seg unna, for­står man at de er som oss. Alle har like behov, og øns­ker å leve et liv i ro og har­mo­ni med fa­mi­lie­ne sine, med van­lig skole­gang og jobb.

Ikke la andre velge for deg

Ais­heh og Yuvel job­ber gjen­nom or­ga­ni­sa­sjo­nen både på et po­li­tisk plan og med ele­ver i sko­len.

De un­der­stre­ker oven­for ele­ve­ne at de ikke må la noen andre få for­tel­le de hva vir­ke­lig­he­ten er.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

At de ikke må la andre velge for dem, men at de må tenke selv.

Tors­dag skal Ais­heh og Yuvel møte det pa­le­stins­ke og det is­ra­els­ke nett­ver­ket på Stor­tin­get. Dagen

Klikk for å endre tekst