Her er forslagene i liturgisaken

I dag debatterer Kirkemøtet vigselsliturgi for likekjønnede. Utsettelseforslaget ble nedstemt.

Komiteen er delt i et flertall på 15 og et mindretall på 8 personer. Dagens debatt er førstegangsbehandling av saken. Den skal stemmes over på mandag.

Etter dagens debatt tar komiteen synspunkter og endringsforslag med seg i arbeidet videre.

Under her finner du forslagene.

Komiteens flertall:

Flertallet (15) vil framholde at saken som legges fram for Kirkemøtet gjelder ekteskapsinngåelse og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom to personer som forplikter seg på trofast og livsvarig samliv. Hver av partene tar på seg ansvaret for å ivareta den andre i gode og onde dager.

Flertallet mener at saksutredningen til Kirkemøtet gir et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre vedtak i saken. Nye utredninger vil ikke skape enighet. Ved å behandle denne saken nå, kan et nytt liturgiforslag vedtas på Kirkemøtet i 2017.

Komiteens flertall er takknemlig for det initiativ som Bispemøtet har tatt for å fremme et omforent vedtak som representanter med ulikt syn på likekjønnet ekteskap kan stemme for. Kirkerådet har fremmet dette vedtaket som forslag til Kirkemøtet, og komiteen har valgt å legge dette forslaget til grunn.

Komiteen har foretatt noen endringer i forslaget til vedtak, og vil begrunne disse nedenfor.

I punkt 2 har komiteen valgt å presisere teksten slik at begge syn ikke bare kan komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, men også i kirkens undervisning og forkynnelse.

I punkt 3 foreslår komiteens flertall at de nye liturgiene for likekjønnede par også må kunne benyttes for ulikekjønnede par. De någjeldende liturgiene forutsetter et syn på ekteskapet som en ordning utelukkende for kvinne og mann. Komiteens flertall har da forståelse for at de som har et annet ekteskapssyn enn dette, ønsker å kunne benytte liturgier som inkluderer deres syn også ved vigsel av ulikekjønnede par. Endringen vil bedre få fram at de to syn på ekteskapet er legitime og at liturgiene er likeverdige.

Komiteens flertall har merket seg at punkt 3 i forslaget til vedtak omtaler de nye liturgiene som skal utarbeides, med ordet «tilsvarende». Den nye liturgien må derfor uttrykke denne intensjonen og i form og innhold ligge nært opptil någjeldende liturgi.

I punkt 6 har komiteens flertall presisert at muligheten for andre enn prester til ikke å medvirke ved vigsel eller forbønn for likekjønnede par bare bør omfatte ansatte som medvirker under selve handlingen. Det betyr at de som gjør forberedende og oppfølgende kontorarbeid eller lignende ikke vil ha denne muligheten.

Når de nye liturgiene vedtas av Kirkemøtet, bør Bispemøtet utarbeide en veiledning til prestene og prostene om hvordan praktiske utfordringer kan løses der prest og brudepar har ulike oppfatninger om valg av liturgi. Veiledningen bør også vise hvordan en kan legge til rette for gode ordninger når prester i menigheten ikke vil medvirke ved vigsel eller forbønn for likekjønnede. Tilsvarende veiledning bør også utarbeides av arbeidsgiverne for andre kirkelig ansatte som kan bli bedt om å medvirke.

I punkt 4 og 5 er det kun foretatt mindre språklige forenklinger.

Samtalen i komiteen har vist store meningsforskjeller i ekteskapsforståelse og i spørsmålet om hvilke samfunnsmessige konsekvenser en endring i kirkens lære og praksis vil kunne få.

Flere i komiteen har primærstandpunkt som ikke sammenfaller med vedtaksforslaget, men velger likevel å støtte dette. Noen ønsker primært bare liturgier for vigsel og forbønn for kvinne og mann. Andre ønsker primært kun én liturgi for både ulikekjønnede og likekjønnede par. For alle disse er det vesentlig å bevare kirkens enhet og samhold og å skape rom for standpunkt som er annerledes enn sitt eget.

Komiteens mindretall:

Et mindretall (8) i komiteen påpeker at fram til 2008, da den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt, var kirkens forståelse av likekjønnet ekteskap, foreldreskap og barns rettigheter ikke et kontroversielt tema i homofilidebatten. Partnerskapsloven ga ikke likekjønnede par rett til barn, og de fleste kirkelige aktører var enige om at ekteskapet er for mann og kvinne, og at barn har en gudgitt rett til sin egen mor og far.

Bispemøtet nedsatte Samlivsutvalget i 2009. Da utredningen Sammen kom i februar 2013, mener mindretallet at det var overraskende at utredningen sa svært lite om barn. Dette var et bevisst valg: Utvalget sier i klartekst (s. 11) at de «i begrenset grad» har valgt å gå inn på barns situasjon i likekjønnede forhold. I tillegg skriver utvalget: «Vi har heller ikke ønsket å gå særlig inn i spørsmål knyttet til barneloven og bioteknologiloven, altså adopsjon, eggdonasjon, sæddonasjon, surrogati.»

Aktuelle temaer og konsekvenser relatert til den kjønnsnøytrale ideologien er altså forbigått i taushet i samlivsutredningen. Det samme gjelder saksutredningen til Kirkemøtet: Ord som «familie», «mor og far» og «foreldre» finnes ikke i dokumentet. «Barn» nevnes én gang.

Mindretallet mener at å gjøre vedtak om ekteskapet på et så mangelfullt grunnlag, vil være uansvarlig. Det handler ikke om underkjennelse av homofiles og lesbiskes omsorgsevne. Men ved å etablere en ekteskapsliturgi for likekjønnede par, vil Den norske kirke vanskelig kunne unngå å legitimere at barn frakjennes retten til sin biologiske mor eller far.

Å innføre en kjønnsnøytral teologi uten å ha utredet barns situasjon og rettigheter, og uten å ha satt spørsmålet om likekjønnet tenkning inn i en større familieteologisk sammenheng, kan vise seg å bli et historisk feilgrep.

På bakgrunn av manglene i samlivsutredningen og i saksutredningen til Kirkemøtet 2016, mener derfor mindretallet at det er nødvendig å utrede saken nærmere.

Mindretallets forslag til vedtak

Kirkemøtet utsetter sak KM 17/16 om kirkelig vigsel for likekjønnede par.

Kirkemøtet ber om at det blir lagt fram en bredere utredning av saken, med særlig fokus på konsekvensene av likekjønnet vigsel for barns situasjon og rettigheter, og for kirkens helhetlige teologi om familien.