Her er den yngste beboeren i Rumenernes telt-leir

Anica Pscanu og Sile Constantine fra Romania bor i teltleir ved Songsvann i Oslo og lever av å tigge og pante flasker. Nå gjemmer de seg for barnevernet på hemmelig adresse. Av frykt for å bli fratatt sin nyfødte.

Det var ikke me­nin­gen at det syv­en­de bar­net til Anica Pscanu og Sile Con­stan­ti­ne skul­le bli født i Norge. De skul­le hjem til fa­mi­li­en i Ro­ma­nia. Bort fra telt­lei­ren ved song­svann og til hjem­li­ge trak­ter.

Men «mini-Con­stan­tin» ville det an­ner­le­des. Denne uken kom han brått, og nå tør ikke for­eld­re­ne re­tur­ne­re til tel­tet.

De ny­bak­te for­eld­re­ne Anica Pscanu og Sile Con­stan­ti­ne håper å få reist til­ba­ke til Ro­ma­nia så fort som mulig. Nå sam­ler de inn alt de kan av pen­ger for å komme seg hjem.

- Hvis ikke kan det hende po­li­ti­et kom­mer og tar med ungen til barne­ver­net, sier faren Sile.

Som de fles­te andre fedre er han stolt. Stolt over gut­ten sin.

Vil hjem

Anica fødte sitt syv­en­de barn på Ul­le­vål syke­hus, men spørs­mål om pappa­perm og kon­tant­støt­te er ikke det som be­kym­rer de ny­bak­te for­eld­re­ne.

- Nå er førs­te prio­ri­tet å få bar­net og moren hjem til Ro­ma­nia, sier Sile.

De bor ikke i gode nok for­hold for per­soner under atten år. Tid­li­ge­re i som­mer ble en seks­ten­åring sendt hjem, på grunn av for dår­li­ge leve­for­hold.

- Det er far­lig å ta med bar­net mitt til Sogns­vann. Her kan po­li­ti­et komme når som helst og ta ungen til barne­ver­net, for­tel­ler Sile.

De skal bo i en lei­lig­het med hem­me­lig adres­se til han, kona og «mini-Con­stan­tin» kan reise hjem til de andre seks barna hans som er i Ro­ma­nia med beste­mor.

- Seks barn!?

- Jepp! Syv med den ny­fød­te. «I'm a champion», sva­rer Sile stolt og slår seg på brys­tet.

Tre må­ne­der i Norge

Han har vært i Norge tre må­ne­der med sin gra­vi­de kone, Anica. Pla­nen var å reise til Ro­ma­nia før fød­se­len.

- Dok­to­ren sa til meg at bar­net ikke skul­le komme før 20. au­gust. Nå kom den på ons­dag, og da kom den fort. I løpet av fem mi­nut­ter, anslo Sile.

Han for­tel­ler om fød­se­len rolig. Dette har han god er­fa­ring med.

- Kona mi vekte meg klok­ken fem på mor­ge­nen, og sa at hun var syk, så da gikk vi ned mot T-ba­nen på Sogns­vann, og skul­le rekke den førs­te banen som går 5:44. I den siste bak­ken ba hun meg ringe syke­bi­len. Det gjor­de jeg.

Moren som har født seks barn tid­li­ge­re, hadde iføl­ge Sile full kon­troll på si­tua­sjo­nen.

- Ti mi­nut­ter før bar­net kom gikk vi uten­for syke­hus­inn­gan­gen og tok oss en si­ga­rett, for­tel­ler Sile. - Det har hun gjort alle de andre gan­ge­ne også, så det ser ikke ut som om un­ge­ne tar noen skade av det.

Nå stil­ler fri­vil­li­ge nord­menn opp for fa­mi­li­en. På face­bo­ok har det vært or­ga­ni­sert inn­sam­lings­ak­sjon for å skaf­fe klær og nød­ven­dig ut­styr til baby­en.

På dagen kom det lille bar­net. Friskt. 2990 gram og 50 centi­me­ter langt. Om­trent som sine seks søs­ken.

Anica er selv­sagt sli­ten etter fød­se­len, men sam­ti­dig godt for­nøyd med å ha en seng og få mat på syke­hu­set. Det er mer enn hun har vært vant til de siste må­ne­de­ne.

Sen­der pen­ger hjem

Hjem­me på Sogns­vann har han et lager med leker og blei­er som han skal ta med seg hjem til barna sine i Ro­ma­nia.

- Jeg fant en liten syk­kel i søpla. Jeg fin­ner, jeg stje­ler ikke. Barna mine i Ro­ma­nia kom­mer til å bli kjempe­gla­de for syk­ke­len og le­ke­ne jeg tar med, for­tel­ler han med et smil om mun­nen.

Han sen­der alt han tje­ner på å pante flas­ker, og på konas tig­ging, hjem til Ro­ma­nia. Selv lever han på ut­gåt­te Kiwi-va­rer og mat han el­lers får seg gra­tis.

- Jeg fin­ner mye mat på Kiwi. Store kjøtt­styk­ker som har gått ut på dato. Jeg lever litt sånn dag til dag. Jeg kan ikke tenke for mye på mor­gen­da­gen.

Han bor i et to­manns­telt i sko­gen rett ved T-banestop­pet på Sogns­vann.

- Stopp litt, Bård.

Sile pus­ter dypt inn.

- Kjen­ner du den lufta. Så frisk, sier han.

- Selv om det hadde vært godt med en si­ga­rett.

Telt­leir

Det er mange lei­rer rundt Sogns­vann. De som kom­mer fra samme by i Ro­ma­nia bor sam­men.

- Det var ei som fødte i sko­gen her, i en av de andre lei­re­ne. Dess­ver­re døde ungen hen­nes. Nå er hun til­ba­ke i Ro­ma­nia, for­tel­ler en ty­de­lig be­rørt Sile.

«I'm a sur­vi­vor»

På T-ba­nen til­ba­ke til syke­hu­set og sin ny­fød­te sønn be­gyn­ner Sile å nynne på hiten «Life is life».

- «This is my life», gjen­tar Sile flere gan­ger når han for­tel­ler om hver­da­gen sin.

- Å gå rundt å samle flas­ker og tjene så mye pen­ger som mulig. På en god dag kan jeg tjene to hund­re kro­ner. For oss er det mye, sier han.

Han har sitt om­rå­de på Ma­jor­stua. Han nær­mer seg ikke Na­tio­nal­thea­te­ret eller Grøn­land. Det er andre rom­folk sitt om­rå­de.

- Jeg fryk­ter ikke men­nes­ker. Men­nes­ker er jo bare som meg. To armer og to bein. Jeg fryk­ter Gud, han kan vi ikke se.

Troen på Gud føl­ger Sile hele dagen.

- Når jeg står opp og når jeg leg­ger meg kor­ser jeg meg all­tid og ber for barna mine i Ro­ma­nia, for­tel­ler han. Dagen