Helvete eller Gehenna

Jeg ser at tidsånden haster videre og bearbeider det jevne lag av kristen Norge for at Bibelen igjen skal gjennom en større språkendring. Når vesentlige kjerneord gjennom 1000 år diskuteres erstattet, må man stille seg spørsmålet; Hva er målet med det?

Arvid Genius stiller to spørsmål i saken som peker i retning å endre ordet til Gehenna i Dagen Magazinet 14. april d.å. Genius skriver:

1. Hvorfor skal man oversette Gehenna med hjelp av ord hentet fra mytologier, når det arameiske ordet Gehenna ikke ble forsøkt oversatt til bla. gresk.

2. Gehenna henviser til en dal hvor barn ble ofret og derfor gav forferdelige assosiasjoner i stede for ord fra mytologien.

Spørsmålenes iboende argumenter er det lett å svelge, før en får tenkt seg nøye om. Mine spørsmål blir da;

1. Hvordan skal en uomvendt med liten bibelkunnskap kunne bli grepet av evighetsalvoret når der ikke er kjennskap til Gehenna og hva dette står for?

I generasjoner er helvete innarbeidet i nordmenns sinn og alle har en assosiasjon om at dette stedet er det ikke godt å være. Derfor blir ordet misbrukt, man mener seg å virkelig understreke noe sterkt. Ved å bytte helvete ut med Gehenna i norske bibler, vil få den virkning at saltet mister sin kraft slik jeg ser det. En som søker i ordet om evighetsspørsmålet vil kanskje finne en falsk ro i Gehenna (som ikke sier noe spesielt uten notehenvisninger, henvisninger som sannsynligvis ikke blir lest).

2. Hvor lang tid tror dere det tar fra Gehenna blir trykket i Bibelen før dette ordet blir gjenstand for misbruk?

Åndskampen er slik at alt Guds ord skal forsøkes «ødelagt» av satan og hans engler. Derfor synes jeg dette argumentet er spesielt tynt.

3. Hvordan skal kirken nå ut til alle med dette nye Gehenna i et totalt avkristnet land, der verken barnehagen, skolen og majoriteten av foreldre ikke finnes interessert i å lære sine kjære i dette spørsmålet?

Hvis ikke kirken når ut med betydningen av Gehenna til mennesker, er det en iboende villfarelse i det.

Rune Høvås,

Skien