Heller islamist enn høyreekstrem som lærer

Nordmenn vil heller ha islamister enn høyreekstreme som samfunnsfaglærere, ifølge fersk rapport.

– Jeg har fått vite at de ikke vil ha meg som lærer, sier en sjokkert Pegida-leder Max Hermansen.

Det siste halvåret har han vært i permisjon fra jobben som samfunnsfaglærer på Kuben videregående skole i Oslo. Tirsdag ble han tilbudt en kontorjobb av utdanningsetaten i Oslo.

– Det er tydelig at de ikke vil at jeg skal kunne stille i et klasserom eller verksted og lære unge mennesker noe som helst, sier Hermansen.

I fjor vår mistet han en jobb ved Opplæringskontoret i Oslo, begrunnet med at hans syn på islam ikke var forenlig med arbeidsplassens verdier.

Skeptiske nordmenn

Nordmenn er mer skeptisk til å ansette høyreekstreme enn islamister, muslimer og innvandringskritikere som samfunnsfaglærere. Det viser en undersøkelse som ble lansert av Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning denne uken.

Forskerne har undersøkt nordmenns toleranse overfor hva man skal tillate fire grupper å gjøre i ulike situasjoner; muslimer, islamister, innvandringskritikere og høyreekstreme.

Flertallet er positive til å ansette personer fra alle fire gruppene så lenge de forplikter seg til ikke å ytre sine politiske meninger i klasserommet.

Men når det gjelder å ansette personer uten forbehold, er folk minst villige til å ansette høyreekstreme, tett etterfulgt av innvandringskritikere.

Nesten halvparten er villig til å ansette muslimer uten forbehold. To av ti er villig til å ansette islamister, mens under én av ti er villig til å ansette høyreekstreme uten forbehold.

Kronikker

Rapporten viser at nordmenn også er mest skeptiske til høyreekstreme når det gjelder å få holde åpent møte i et kommunalt bygg eller publisere en kronikk i VG.

Det norske folk er imidlertid mest skeptisk til at islamister skal stille lister til stortingsvalg uten forbehold. Flertallet er likevel positive til at alle fire gruppene kan stille lister såfremt de følger norsk lov.

Negativt innvandringssyn

En tendens i undersøkelsen er at de med positivt innvandringssyn eller som ligger på venstresiden politisk, oftere er mer restriktive overfor innvandringskritiske og høyreekstreme.

– Så ser vi det motsatte når det gjelder islamister og muslimer hos dem med negativt innvandringssyn, sier Kari Steen-Johnsen ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun er en av forskerne bak rapporten. Hun tror en av årsakene til at folk er mer skeptiske til høyreekstreme er at islamister i mindre grad har blitt problematisert i den offentlige debatten i Norge.

– Men høyreekstreme holdninger og til dels innvandringskritiske holdninger har vært mye mer problematisert. Så har vi også hatt vår egen erfaring med høyreekstrem terror, sier Steen-Johnsen.

Hvem vi er

Tidligere forlegger William Nygaard synes ikke det er overraskende at folk er mest skeptiske til høyreekstreme.

– Det er noe man bare må konstatere. Det positive er at undersøkelsen har klart å avdekke forskjellene. Kanskje det kan gi læring for gjensidig åpenhet, og at erkjennelsen fører til politisk handling og debatt om hvem vi er, sier Nygaard.

Han mener det er viktig at begge grupper kommer til orde.

Rasisme eller tro

Forskerne har ikke definert de fire gruppene i undersøkelsen. Steen-Johnsen tolker funnene slik at folk ikke har tolket «islamist» som noe ekstremt, samtidig som «høyreekstrem» blir tolket ut på siden.

– Vår hovedhensikt har vært å se hvordan begrepene virker og forstås i offentlig debatt. Vi ville ikke styre respondentene i bestemte retninger, sier Steen-Johnsen.

Selv om Hermansen er blitt stemplet som høyreekstrem, vil han selv definere seg som «islam- og muslimfiendtlig». Han kritiserer begrepsbruken i undersøkelsen, og mener at høyreekstreme er tilhengere av bruk av vold i politisk sammenheng.

– Det er det motsatte av det jeg prøver å hevde, nemlig at vi skal følge våre humanistiske verdier, basert på blant annet vår kristne kulturarv, sier han.

Selvsensur

Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund, peker på andre funn i undersøkelsen om at folk ser på nedsettende kommentarer som mindre tolerant enn krenkelser. Videre grunngir innvandringskritikere selvsensur med at de er redd for å bli kritisert, ikke at de er redd for å krenke noen.

– Vi må være såpass ærlige og si at det er blitt mye større rom for å uttrykke innvandringskritisk bare de siste månedene, sannsynligvis etter at disse tallene ble samlet inn, sier Stavrum.