- Haakon Lie var aldri betalt CIA-agent

Haakon Lie var en trofast USA-venn, men aldri betalt agent verken for CIA eller forløperen OSS, konkluderer historiker Hans Olav Lahlum i sin biografi om Ap-kjempen som lanseres mandag.

NRK brakte søndag kveld nyheten om at et nylig nedgradert notat fra 1956 i det amerikanske statsarkivet, viser at Haakon Lie var informant for CIA. Det er forfatteren Frode Nielsen som har funnet dette notatet gjennom sitt arbeid med boken «Tause menn». Historiker Hans Olav Lahlum har hatt tilgang også til dette materialet under arbeidet med sin omfangsrike biografi «Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket». Lahlum mener det er mer korrekt å brukte betegnelsen informant enn agent om Haakon Lie. - Betegnelsen informant synes alt i alt mest korrekt for Haakon Lie og andre nordmenn som ga informasjon videre til representer for allierte stater, utenå ha noen formell innrullering der og uten å motta penger eller andre personlige goder som gjenytelse, skriver Lahlum
Ingen profil funnet Det er ikke funnet noen profil på Haakon Lie i CIA-arkivet. Men han var klar over at informasjon han ga sine venner ved den amerikanske ambassaden i mange tilfeler ville bli videresendt til etterretningstjenesten i USA. Informasjonen han ga amerikanerne dreide seg om situasjon i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen. Haakon Lie mottok selv kopier av noen av deres rapporter, framgår det av biografien. Var klar over Biografien dokumenterer at Haakon Lie selv har vært klar over at kontakten kunne være kontroversiell. Det viser et internt dokumentet fra en av hans ambassadekontakter. Av dokumentet går det fram at Haakon Lie ba om å få forholde seg til bare en person ved ambassaden for at omfanget av kontakten ikke skulle bli kjent i partiet. Men Lies viktigste kontaktpunkt forble arbeiderattacheene. Kontakten med ambassaden synes å ha blitt noe nedtonet utover 1950-tallet, skriver Lahlum. Biografen gir også eksempler som tyder på at CIA-kontakten ikke var noen lystbetont aktivitet for Haakon Lie. Det var heller ikke noe han drev med ut fra ønsket om posisjoner eller økonomisk vinning, ifølge biografien. Derimot passet kontakten med den amerikanske ambassaden inn i et større bilde hvor Haakon Lie ikke bare oppfattet det som sin rett, men også sin plikt, å bidra der han kunne i kampen mot Moskva-kommunismen. - Det var for ham en del av den nasjonale kampen for Norges sikkerhet, men også en del av en større internasjonal kamp for demokrati og menneskerettigheter, skriver Lahlum. (NTB)