Grenseløs svensk-norsk sangglede
Lennart Larsson er mannen for kristelige ønskekonserter. Han kan 4-500 sanger utenat og synger på bestilling.
Denne langhelga står bedehusenes sangskatt og beslektet musikk i sentrum på Fangekasa Misjonssenter, sommersamlingspunktet Norsk Luthersk Misjonssamband eier her helt innerst i de store, østfoldske grenseskogene.
Veien fra Sverige er kort for Lennart Larsson. Han har vært fast innslag på «Bedehussang i grenseland» de fem åra dette har vært arrangert. Og du kan omtrent putte en femmer på sangevangelisten. Så triller sangene ut.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Se hva som skjer i kristen-Norge i sommer: Stevneguiden.no
60+
2-300 mennesker valgte å møte opp torsdag, og mange av dem rakte opp hånda og ropte sangønsker til Larsson. Han serverte sedvanlig, rett fra hukommelsen.
Tross store evenementer mange steder i sommer – deriblant på TV – strømmer folk til husmannsplassen i Aremark i mengder.
– Noen av dem som kommer, er her på Fangekasa om sommeren. Noen kommer fra bygdene i nærheten og fra resten av Østfold, noen fra Oslo-området og noen helt fra den andre siden av Oslofjorden. Det er flere som reiser et godt stykke for å komme hit, forteller hovedleder Bodil Broen Degnes. De fleste er norske, men noen få svensker kommer også.
Hun er selv pianokyndig og har lang erfaring som kordirigent. Nå dirigerer hun et sommertilbud som har stor appell. I helga er det ventet at mange hundre lar alt annet ligge og trekker til møtehallen på den gamle husmannsplassen ved Aremarksjøen.
Allerede på bedehussangens første stevnedag var det godt med folk, om ikke smekkfullt, da Larsson tidlig på ettermiddagen hadde sin ønskekonsert. Broen Degnes sier «Bedehussang i grenseland» nok har sitt største nedslag i generasjonen over 50. Midt på torsdagen var det snarere 60+ som dominerte.
Hallen har sitteplasser til 450 stykker, men klemmer inn 500 om pågangen blir stor. Utekonserter har man gått bort fra siden selv misjonsfolk med gudelig kontakt ikke kan gi værgaranti. Men folk strømmer til uansett.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Grensestrøkene i Østfold er virkelig stedet for denne kulturen. I nabokommunen Marker trakk Bedehussangfestivalen mengder med folk i ti år på rad fram til 2006. Etter tre års pause dukket denne samme sangskatten opp i noe mer konsentrert format på Fangekasa som ligger i Aremark.
– Hvor mange kommer til sammen?
– Nei, det tør j´ente si, for jeg kan tippe så grådig gæli, sier Broen Degnes på plettfri lokal dialekt.
Mange språk
Dagen var til stede torsdag da Larsson var trekkplasteret. Han kaller seg Sveriges norskeste vekkelsespredikant, og snakker norsk og svensk om hverandre.
«O store Gud» er den kristne sangen som er oversatt til flest språk. Det er en svensk rekord Norge aldri vil slå, spøker Larsson vennskapelig fra podiet. Han synger den like godt vekselvis på både norsk, svensk, finsk, engelsk, spansk, portugisisk og kinesisk.
Og en rekke kjente sanger, som «Det enda jag vet», og noen mindre kjente sanger kommer på løpende bånd, mye på svensk – eller av svensk opprinnelse – men også annet og beslektet musikalsk stoff. Sangperlene drysser ut over en hovedsaklig aldersstegen forsamling som i stor grad synger med.
Tradisjon og variasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er mest voksen musikk, men vi har også innslag av det mer moderne. Selv om det går mye i det tradisjonelle, prøver vi å variere, sier hovedleder Bodil Broen Degnes. –Lennart Larsson (68) er fast her. Han er et must. Mange vil høre han, og han har en enorm kapasitet på sanger, sier hun om sangevangelisten som trakterer både trekkspill og tangenter og er svært godt likt. Hun sammenligner Larssons trekkraft med TV-predikanten Egil Svartdahls. Han var innom Fangekasa mandag.
Ellers står en blanding av profesjonelle og amatører, lokale og mer landskjente musikkrefter på plakaten. For selv om tradisjon er viktig, vil Degnes også ha variasjon.
– «Bedehussang i grenseland» er ikke bare tradisjonsmusikk. Det kommer også en del nytt, sier hun og viser til at Solveig Slettahjell er blant artistene som dukker opp. Det gjør også Kari Anne Pinås, Arne Pareli og Stig Sjöberg. Dessuten kommer den svenske sanggruppa Korsdraget med hele 50-60 sangere med trekkspill. De spiller sanger fra bedehuskategorien. De tre svenskene Terry Bone på blåseinstrumenter, vokalisten Werner Heum og Knut-Arne Wahll på tangenter kommer for å framføre Lina Sandell-sanger.
Også fra Sverige dukker den ene halvdelen av den berømte duoen Curt og Roland opp. Curt Petersén døde i 2009, men Roland Lundgren holder koken og bringer kristen country til Fangekasa.
Lite preik
«Bedehussang i grenseland» er ikke preget av mye prat eller preking, selv om det er skikkelig gudstjeneste på søndag med den lokale presten Runo Lilleaasen som taler. Men det er det musikalske som er framhevet disse fire dagene.
– Er det en fare for at dette blir religiøs underholdning, selv om det er oppbyggelige sanger som synges?
– Det skal være oppbyggelig, og vi tror at folk kommer sammen her og bli beriket av det de får, sier Bodil Broen Degnes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Hva sier folk når de har vært her?
– Vi får gode tilbakemeldinger, både på taler og prekner og på sangen og musikken. Folk har satt veldig pris på dette så langt, sier hun. Selv om det er ferietid og mimrefaktoren er høy på den tradisjonelle sangen og musikken, får hun høre at folk har opplevd at sangtekstene har talt direkte til dem. For bedehussanger har definitivt et budskap.
– For lite tårer
– Sangene har nådd inn til hjertet, og det er det vi ønsker. Helheten her er forkynnende, sangene skal nå inn til folk,
– Jeg er avhengig av et publikum som gir meg respons, sier Larsson, sangeren av finsk tømmerhoggerslekt som mener han fikk smått med praktiske evner, men som kompenserer med å synge og spille. Han er delvis pinsevenn, delvis baptist. Pinsevenner er gjerne et litt annet publikum enn det han møter på Fangekasa. Her går ikke armene i været til stadighet – unntatt når noen kommer med sine sangønsker.
– Jeg merker når folk er med. De trenger ikke applaudere for at jeg skal skjønne det. Jeg ser når noen feller en tåre. Det skjer iblant under noen av sangene, og det smitter over på meg. Det er for lite tårer i den kristne virksomheten i dag. Tårenes språk er helt utmerket, og tårene kommer når hjertet er med, sier Larsson.
Bodil og Brasil
Ved Aremarksjøens bredd mener de ellers at det var litt dumt at FIFA ikke sjekket tidspunktet bedre da fotball-VM i Brasil ble planlagt. Når bedehussangene klinger i hallen på Fangekasa, er det nemlig noen der som gjerne skulle hatt med seg litt TV-fotball også.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den travle hovedleder, Bodil Broen Degnes, innrømmer at det er noe mer som drar enn daglige doser åndelige sanger. Men hun skal nok få med seg litt fotball også, tror hun. Hvis Brasil i tillegg vinner, kan sommeren på Fangekasa bli helt utmerket, mener hun.
