Godt, religiøst nyttår!

Nyttårsfeiringen er en av de mest 
globale feiringene vi har, og noen ritualer er eldgamle.

Nyttårsaften feires i overgangen mellom to år, og alle kulturer som måler tid har en eller annen form for nyttårsfeiring.

For en del innebærer feiringen et oppgjør med det gamle, og planer eller gode ønsker for det nye. I tillegg holder en gjerne fest med god mat og drikke, og gode ønsker for det nye året.

Fyrverkeri

De fleste steder i verden skytes det opp fyrverkeri. En legende forteller at nyttårskruttet i Kina opprinnelig ikke bare ble fyrt av for å varsle et lykkebringende nyttår, men for å fylle himmelen og skremme den onde demonen Nian vekk. Hvert år til nyttår viste Nian seg for å plyndre og herje landsbyene, ifølge religion.dk.

Heldigvis var det tre ting Nian ikke likte: støy, ild og fargen rød. Så det første kruttfyrverkeriet var faktisk brennende og sprutende bambuspinner som man, sammen med røde stykker stoff, satte foran huset for å holde Nian borte.

Feiring av forfedrene

Da kruttet ble oppfunnet rundt det sjuende århundret etter Kristi fødsel, puttet man det i bambusrør som ble viklet rødt papir rundt, før man satte fyr på det. Ordet Nian betyr forresten år på kinesisk, og nyttårsfeiringen i Kina varer i 15 dager. Selve nyttårsaften feires som en fest med hele familien. Det viktigste ritualet i kinesernes nyttårsfest er feiringen av forfedrene. De gjenlevende arrangerer en festbankett - en weilu - der de avdødes ånder også blir invitert med, og der man ønsker hverandre et godt nyttår.

Rosh Hashanah

Den jødiske nyttårsfeiringen Rosh Hashanah gir plass til både fest og ettertanke. Da tenker man gjennom ugjerninger som har skjedd i årets løp, og ber om forlatelse hvis man har påført andre noe vondt. Først når man har rettet opp i sin ugjerning kan man ta fatt på et nytt år som markeres med bønner for fremtiden, skriver religion.dk.

Også maten har en sterk symbolsk verdi for jødene. Epler dyppet i honning symboliserer ønsket om at det nye året må bli godt og søtt. Til Rosh Hashanah spiser man dessuten et rundt brød som heter Challah på hebraisk, og som symboliserer årets gang.

Russisk vinterfest

Det vi kjenner som jul og nyttår her hjemme er blandet sammen i de russiske vinterfestene. Det skyldes blant annet at kommunismen avskaffet den religiøse julen og at de gjorde det om til en vinterfest 31. januar. I dag er nyttår derfor helt adskilt fra religiøs høytidelighet, men Fader Frost, som i likhet med St. Nikolaus overlevde avskaffelsen av julen, har i stedet blitt en nyttårsnisse i Russland.

Losar

Losar er navnet på den unike tibetanske nyttårsfeiringen som går tilbake til tiden før buddhistisk og kinesisk innflytelse. Opprinnelig var feiringen en vintersolvervsfest, og en landbruksfest, men ble flyttet tett på det kinesiske og mongolske nyttår i januar-februar.

Feiringen varer i tre dager. På den første hylles Dalai Lama og gudinnen Palden Lhamo, som anses å være Tibets beskytter. Dagen etter er en sekulær dag, hvor monarken feires. Tredje dag er en folkelig festdag der både munker og vanlige folk fester.

Persisk nyttår

En av den persiske kalenders helligste høytidsfeiringer er Nowruz, eller det persiske nyttår. Det feires i Iran, Afghanistan, Sør- og Sentralasia og noen steder på Balkan. Nowruz er en av profeten Zarathustras syv viktigste festivaler i den old-persiske kalender. Dagen fejres ved vårjevndøgn 21. mars, eller dagen før som en markering av vårens komme.

I dag innledes nyttårsfeiringen med en stor vårrengjøring og innkjøp av blomster og et sett tøy som kan bæres i det nye året. Helligdagene går med til visitter. Først til eldre familiemedlemmer og deretter venner. Visittene har stor betydning for hvordan året vil forløpe. Er det god stemning, blir det et godt år, mens spenninger og uvennskap fører til et dårlig år. Feiringen inkluderer også ofte en stor piknik for hele familien.

Vannfest

I den tradisjonelle thailandske nyttårsfeiringen tok man ned alle bilder av Buddha og rengjorde dem med parfymert vann. Noe av vannet ble samlet inn, og som et tegn på respekt ble det sprøytet på eldre familiemedlemmer for å sikre dem lykke og velstand i det nye året. Den moderne versjonen av nyttårsfeiring i Thailand har utviklet seg til en tredagers vannkamp, der spann og vannpistoler fylles med vann, og alle sprøyter løs på alle på gatene. Det religiøse aspektet er nesten borte. Til gjengjeld nyter både thailendere og turister å kjøle seg av med det iskalde vannet i heten. Temperaturen i april, som er nyttårets måned, kan nemlig nå helt opp i
 40 grader.