Glede og skuffelse i Stortinget over ny grunnlov
Gleden over den nye Grunnloven var tverrpolitisk i Stortinget tirsdag, men opposisjonen beklager like fullt «en gyllen mulighet som gikk tapt».
«Historisk» var ordet som gikk igjen etter Stortingets maratonbehandling av tidenes mest omfattende grunnlovsendringer tirsdag.
En rekke politiske og sivile rettigheter som blant annet likhet for loven, retten til rettferdig rettergang og forbud mot dødsstraff, tortur og umenneskelig behandling, ble enstemmig vedtatt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Stortingsrepresentantene ble også enige om å skrive barns rettigheter inn i Grunnloven, samt retten til utdanning.
En rekke forslag knyttet til økonomiske og sosiale rettigheter som venstresiden og sentrumspartiene ønsket inn i Grunnloven, fikk derimot ikke flertall. Høyres og Fremskrittspartiets (Frp) representanter stemte nei til blant annet retten til helsehjelp, retten til asyl og anerkjennelsen av samer som urfolk.
Familie-nei
Det ble ikke flertall for KrFs forslag om å verne retten til liv fra unnfangelsen.
- Debatten i dag og stemmeavgivningen har nok en gang parkert KrFs forsøk på å flytte abortspørsmålet inn i Grunnloven, sier Jette Christensen (Ap).
Med én eneste stemme tapte KrF også kampen om å få skrive inn familien som en grunnleggende enhet i Grunnloven.
KrF trodde forrige uke de hadde sikret seg nødvendig flertall etter å ha inngått en hestehandel med Ap, SV, og, trodde de, Venstre.
Venstre-representant Abid Raja stemte imidlertid imot forslaget og sier KrF må ha misforstått at han hadde gitt sin tilslutning til saken.
- Noen kaller det en misforståelse, jeg vil kalle det at støtten ble trukket tilbake, sier KrFs representant i komiteen, Hans Fredrik Grøvan, som sier han er skuffet over utfallet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Halvt ansvar
- Det er en dag for blandende følelser, medgir Jette Christensen, saksordfører for menneskerettighetsforslagene og en av Arbeiderpartiets representanter i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
- Vi ble invitert av Menneskerettighetsutvalget til å ta et stort ansvar for å gjøre Grunnloven til det den er ment å være, et fullverdig politisk og juridisk dokument. Men på grunn av Høyres og Fremskrittspartiets (Frp) holdning, fikk vi bare anledning til å ta halvparten av dette ansvaret, sier Christensen til NTB.
- Totalt er dette en gledens dag, vi har fått inn en rekke viktige bestemmelser, men vi gikk ikke de siste nødvendige meterne, sier Venstres representant i komiteen, Abid Raja.
- Vi hadde en gyllen mulighet til å stake ut kursen videre for Norge nå, men gjorde det dessverre ikke. Nå kan det gå 50 år eller mer før disse bestemmelsene på nytt kommer opp til vurdering, sier Raja.
- Vi beklager at mange av de gode menneskerettighetsbestemmelsene ikke ble med i dag, sier Kristelig Folkepartis (KrF) representant Hans Fredrik Grøvan.
- Gummibestemmelser
Regjeringspartiene er derimot svært tilfredse.
- Jeg er veldig fornøyd. Vi fikk på plass viktige sivile og politiske rettigheter, samtidig som vi hindret for mye utvanning, sier Høyres representant Michael Tetzschner.
Han kaller flere av opposisjonens forslag om sosiale og økonomiske rettigheter for gummiaktige, og mener de ville ført til at mer makt ville blitt flyttet over fra de folkevalgte til landets domstoler.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Bestemmelsene er så åpne og vage at de kunne ha ført til domsavgjørelser om ytelser i praksis uten noen som helst budsjettbegrensninger, sier Tetzschner.
Ap avviser argumentet og mener det ikke finnes empirisk belegg for påstanden.
- Det er et vikarierende argument. Det som ligger bak, men som de ikke sier, er at høyresiden alltid har jobbet mot strukturer som sikrer fellessamfunnet. De vil ikke ha ordninger som kan hindre det markedsstyrte samfunn, sier Ap-representant og komitéleder Martin Kolberg (Ap).
Han mener grunnlovsdebatten tydelig viser de politiske skillelinjene mellom partiene.
(©NTB)
Fakta om grunnlovsendringer
En rekke forslag om å styrke menneskerettighetene i Grunnloven ble vedtatt i Stortinget 13. mai 2014.
Blant de viktigste endringene er likhet for loven, forbud mot dødsstraff og tortur, forbud mot vilkårlig fengsling og rett til rettferdig rettergang, samt forenings- og forsamlingsfrihet, at barn har krav på respekt og rett til å blir hørt og at enhver har rett til utdannelse.
Bakgrunnen er at Stortinget i 2009 oppnevnte et utvalg, ledet av Inge Lønning, som fikk i oppdrag å utrede og fremme forslag for å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven.
Grunnlovsendringer må vedtas med 2/3 flertall og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes.
Forslag kan ikke vedtas i samme stortingsperiode som de er fremsatt. Fremsettelsen må skje i løpet av de tre første årene av én stortingsperiode, mens forslaget må behandles i løpet av de tre første år av den påfølgende perioden.
Forrige uke vedtok Stortinget en språklig fornyelse av Grunnloven, samt å utarbeide en versjon av Grunnloven på nynorsk.
(Kilde: NTB)
