Gir stryk til RLE-bøker

Landsstyreleder Leiv Steinar Hovtun i Kristent Pedagogisk Forum gjorde en urovekkende oppdagelse da han leste mange lærebøker i religion, livssyn og etikk.

- Etikken er nesten gjennomført knyttet opp mot filosofer og menneskerettigheter. Kristen etikk er nærmest fraværende, sier Hovtun til Dagen.
Han har vurdert enkeltbøker i mange av RLE-læreverkene for grunnskolen, og mener at de ikke er gode nok.
- Verket «Horisonter» behandler ulike etiske modeller på 10. trinnet. En modell er pliktetikken. Denne knyttes til filosofen Immanuel Kant. De ti bud er så vidt nevnt. Den gylne regelen er også tatt med, men uten å henvise til Bibelen eller andre religiøse skrifter.

Død uten himmelhåp

Hovtun mener det er for svakt når det i teksten om etiske modeller ikke trekkes inn en grundigere veiledning knyttet til kristen tro og lære. Ikke for å forkynne, men for å veilede.
Han synes det er en forsømmelse når verket «Du og jeg» (bok 3 - 3. trinn) i omtalen av stjeling og lyging ikke har noen henvisning til de ti bud eller Luthers forklaring. Og han reagerer på at «Vi i verden» (bok 4 - 4. trinn) behandler temaet tap og sorg uten å si noe om at det kan være håp om et liv etter dette.
- Hanne Nabintu Herland sier i boka «Alarm» at etikk er tabu. Jeg vil føye til at kristen etikk er tabu. Barn og unge skal i vår egosentriske og pluralistiske verden ikke få kristen påvirkning, selv om det historisk nok er kristen etikk som har bidratt mest som bakgrunn for menneskerettighetene.

Tidsregning uten Kristus

KPF-lederen, som er assisterende rektor ved Bore Ungdomsskole på Jæren, reagerer kraftig på RLE-bøker der Jesus Kristus er fjernet fra tidsregningen.
- Et av de mest graverende tegn på sekularisering finner vi etter min mening i verket «Horisonter». Der har en ført inn betegnelsen fvt og evt (før og etter vår tidsregning) i stedet for f.Kr. og e. Kr. (før og etter Kristus).
Hovtun er svært misfornøyd med at en del verk sidestiller alle religioner.
- Det blir lett for elevene å blande sammen elementer fra de ulike religionene. Kristendommen burde fått en tydeligere særstilling i disse verkene, sier KPF-lederen.

Han ser også lyspunkt. I enkelte verk har kristendomskunnskap fått en stor og god andel, faktisk rundt 50 prosent av stoffet. Dette er veldig bra. De fleste verkene som han har sett på, er også pedagogiske i lay-out og formidling. De har en god tekst med ordforklaringer og refleksjonsspørsmål.
Likevel har han problemer med å anbefale hvilke verk skoler bør kjøpe inn.

- Det er vel litt urettferdig å komme med råd når jeg ikke har lest gjennom alle bøkene i alle verkene. Men ingen av de verkene jeg har sett på til nå er egentlig gode nok etter den standarden jeg skulle ønske. Skulle jeg måtte velge, tror jeg valget ville falt på «Du og jeg» på barnetrinnet og «Under samme himmel» på ungdomstrinnet, sier Hovtun.DAGEN