Giganten Emanuel Minos
Norge har gjennom årene vært velsignet med predikanter som har markert seg tydelig. Slik jeg, og antagelig flere mener, troner Emanuel Minos øverst på den stigen, sammen med T. B. Barrat., som han for øvrig ble kjent med allerede som ung gutt.
Emanuel Minos ble det første barnet, som ble adoptert til Norge fra et annet land. Han var da to år, og det skjedde i 1931. Hans kjødelige mor var av egyptisk herkomst og hans far var gresk offiser. Adoptivforeldrene var misjonærparet Oddbjørg og Gunnerius Tollefsen.
Minos er en usedvanlig kunnskapsrik person. Han har studert teologi og arkeologi ved Oxford i 6 år. I tillegg har han doktorgrad i teologi fra et amerikansk fakultet.. Ut i fra hans imponerende mengde med kunnskap om det meste, skulle en tro at han også har doktorgrader i flere andre fag! Han har ekstremt god hukommelse.
Emanuel Minos er en mild, positiv og ydmyk person. Han har menneskelige kvaliteter vi sjelden møter. Men på sannheten i Guds Ord har han intet slingringsmonn. Ingen sovner når Minos står på prekestolen. Han fengsler sine tilhørere som ingen annen, uten effekter av noe slag. Han er en mester i formulering og veltalenhet, og har alltid solid forankring i Skriften. Dersom noen fortalte meg at Minos kan hele Bibelen utenat, så ville jeg tro det.
Det unike med Emanuel Minos, er kombinasjonen; høyt intellektuelt nivå, og tro som et barn på at «hele Skriften er innblest av Gud». Han holder stø kurs på «Skriften alene», og har voktet seg vel for å skape sin egen teologi/lære. Minos holder seg på betryggende avstand fra herlighetsteologi, liberalteologi, og elendighetsteologi. Svermeri og overåndelighet, har etter Minos mening gjennom tidende vært til stor skade for Guds sak. Han tar også klar avstand fra den «nyreligiøse» nådeforkynnelsen, som det for tiden er mye strid rundt.
Israel og jødene er Emanuel Minos` hjertebarn. Han står fast på profetordet om Gud`s utvalgte Folk og Land, og godtar ingen erstatninger for det. Under 2. Verdenskrig tjenestegjorde han i Hjemmefronten. Det ga ham muligheten til å redde to jødiske familier over til Sverige. Selv sier han at den handlingen, som var svært dramatisk, er det største han i sitt lange liv har gjort for medmennesker.
Minos stiller spørsmålstegn ved bruk av skuespill, lyseffekter, røykskyer og lignende sanselige effekter i møtene, som middel til å nå de som står utenfor. «Har vårt evangelium mistet sin kraft? Det var da forkynnelsens dårskap som apostlene tok i bruk for å utbre evangeliet!» sier han i sin bok «Fra Reykjavik til Jerusalem». En betraktning undertegnede gjerne slutter seg til. Den nye underholdningstrenden og høyt lydnivå, har definitivt ikke ført til vekkelse noen steder i vårt land.
Emanuel Minos har en økumenisk innstilling, men inngår aldri kompromiss i lærespørsmål. Noen av hans aller beste venner hadde luthersk bakgrunn. Han nevner spesielt professor Carl Fredrik Wisløff . «Vi var enige om alt unntatt dåpen,» sier Minos. Redaktør Arthur Berg trekker han også fram som en meget god venn.
Men det er ingen tvil, Emanuel Minos er en ekte og helhjertet pinsevenn som forkynner åndens dåp og helbredelse fra sykdom. Emanuel Minos er en av svært få som har profetisk gave. Pinsebevegelsen burde etter manges oppfatning, vært mer lydhør for hans råd i flere saker.
Minos har skrevet åtte bøker. Han er også musikalsk og poetisk begavet og har utgitt et notehefte med ni sanger, samtlige med egne tekster og melodier.
Emanuel Minos, har vært evangelist i mer enn 20 land og stater, og har preget nordisk kristenliv i nærmere to generasjoner. I tillegg til forkynnervirksomheten har han også arbeidet iherdig for å støtte kristen kultur- og samfunnsarbeid i Norge og Sverige. I 1995 mottok Minos Nordstjärnabemedaljen som ridder av første klasse, fra kong Carl XVI Gustaf, for sin kristne, kulturelle og sosiale innsats i det svenske samfunnet.
Minos fyller 87 år til sommeren. Han reiser fortsatt rundt og forkynner evangeliet. Vi er privilegerte som har blitt velsignet med giganten Emanuel Minos i så mange år.
Svein Helgerud,
Drammen
