– Gentester på nett fører folk bak lyset

Folk bør tenke seg grundig om før de kjøper gentester på egenhånd, mener forsker og genetisk veileder Cathrine Bjorvatn.

– Selvtester selges inn som en selskapslek, sier Cathrine Bjorvatn, forsker og genetisk veileder ved Haukeland universitetssjukehus og varamedlem iBioteknologirådet.

Noen lokker med at man kan finne ut hvor ens forfedre kommer fra, eller hvor tynt- eller tyktflytende ørevoks man har. Eller gi gentesten som en gave til 50-åringen som har alt.

Bjorvatn er kritisk til bruken av gentester folk kan kjøpe på internett eller apoteket, for så å sende en prøve av seg selv til et firma i utlandet.

Markedsføringen av testene mener hun er etisk problematisk fordi de lokker med hvordan en kan ta kontroll over egen helse.

– Jeg synes folk blir ført bak lyset om de kjøper testene på de betingelsene som har kommet fram i det siste. De kan ikke hjelpe deg til å bli sunnere og friskere.

Bjorvatn viser til at markedsføringen av selvtester bruker ord som «helsefremmende» og «empowerment» - styrke folks tro på å ta kontroll over egen helse.

Selskapslek

– Vil du advare folk mot å kjøpe gentester selv?

– Folk må kjøpe hva de vil, men de bør tenke gjennom hva de får svar på og hvordan de vil håndtere svarene. Det er når man misforstår dette med risiko og svarene man får, at det blir problematisk, sier Bjorvatn.

Forskeren tror folk vil bli skuffet dersom de håper at dagens gentestene de kan kjøpe selv - såkalte selvtester - skal hjelpe dem til å få en bedre helse.

– Om du gjør det som en artig selskapslek, er det antakelig ikke problematisk. Men du vet ikke alltid hvordan du vil reagere på svar du får. Om du får beskjed om at du har en genvariant som forflytter risikoen din for, la oss si, hjerteinfarkt, i en eller annen retning - hvordan skal du forholde deg til det? Du må i alle fall få vite om andre faktorer som har betydning og sammenlikne med hva normalbefolkningen har av risiko, understreker forskeren. Hun peker på at selvtestene stort sett ser på «multifaktorielle tilstander».

– Det betyr at det er mange gener, samspillet mellom genene, og det livet du lever, som har betydning for sykdomsutvikling. Disse samspillene vet vi lite om i dag.

Selvtestene har altså lav forutsetning for å forutsi noe om sykdomsrisiko.

– Da er det som å kaste penger ut av vinduet.

Dårlige svar

23andme.com er et av de mange utenlandske nettstedene som lokker med analyse av DNA-et. Ifølge Bjorvatn finnes det flere tusentalls kommersielle firma som vil tjene penger på folks gener. Hun ber folk tenke seg om før de sender personlige opplysninger om seg selv. Etter hvert får selskapene millioner av genprøver fra mennesker, og noen har også helseopplysninger. Så kan de selge opplysningene til medisinske firma som kan utvikle medisiner på grunnlag av det.

– Det er et marked og noen som tjener på dette, sier Bjorvatn.

Personer som er bekymret for arvelige sykdommer bør heller gå via norsk helsevesen for å få gentest, mener forskeren. Dersom mange i familien har en type sykdom, kan det være grunn til at fastlegen skal henvise videre til genetisk utredning.

– Da er du inne i et sikret system. De testene du får i norsk helsevesenet i dag er gode og kvalitetssikret, og vi vet mye om dem.