Gammel juntaleder i ny drakt
Myanmars president Thein Sein kommer til Norge, men uten uniformen han bar som juntaleder. Det gjør det enklere for Statoil og Telenor, som ivrer etter å gå inn i landet hans.
Myanmar er med sine 60 millioner innbyggere, sin elendig utbygde infrastruktur og sine antatt rike forekomster av olje og gass, svært fristende for vestlige bedrifter.
Omverdenen har nå opphevet de fleste av sanksjonene mot landet som i 50 år ble styrt av de militære. Rett nok styrer de fortsatt, men generalene har i det minste skiftet ut uniformene med dress.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Åpne armer
Denne uka kommer militærjuntaens tidligere leder, Thein Sein, til Norge. Her blir han tatt imot av kong Harald, regjeringen og norske næringslivstopper.
Det er neppe noen som kommer til å minne ham på tiden da han var militærjuntaens sterke mann, eller på skandalevalget som gjorde ham til «sivil» president.
Fra norsk side legger man i stedet vekt på at Thein Sein det siste året har løslatt noen av Myanmars politiske fanger, åpnet for en friere presse og sluppet Aung San Suu Kyi ut av husarrest og inn i nasjonalforsamlingen.
At den tidligere generalen samtidig har tatt til orde for å deportere over 800.000 muslimer fra rohingya-minoriteten og lar regjeringssoldater gå brutalt til verks mot sivile i Kachin-delstaten, snakkes det mindre om.
Gjennomkorrupt
Sett med vestlige øyne blåser det nå demokratiske vinder over Myanmar. I oktober 2011 ble daværende bistandsminister Erik Solheim (SV) den første vestlige minister som besøkte president Thein Sein.
To måneder senere besøkte USAs daværende utenriksminister, Hillary Clinton, landet, åpenbart som et ledd i USAs strategi for å begrense Kinas innflytelse i regionen.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har siden fulgt etter, åpnet norsk ambassade og ettergitt nærmere 3 milliarder kroner i gjeld.
Malingsfabrikanten Jotun er som første norske bedrift alt på plass, og både Telenor og Statoil har gjort det klart at de ønsker å følge etter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette skjer til tross for at Myanmar ifølge Transparency International er verdens femte mest korrupte land, og at menneskerettighetsorganisasjoner og eksperter advarer mot å feste altfor stor lit til eksgeneralenes demokratiske sinnelag og reformvilje.
Forhastet hyllest
- Reformene de siste årene har blitt hindret, ikke hjulpet, av verdenssamfunnets hastige hyllest, slo Phil Robertson i Human Rights Watch nylig fast.
Han anklager president Thein Sein for å «svikte når det gjelder grunnleggende forhold», blant annet ved fortsatt å holde hundrevis av politiske fanger, å nøre opp under sekterisk vold og la gamle offiserskompiser slippe unna med krigsforbrytelser.
Den svenske journalisten, forfatteren og Myanmar-kjenneren Bertil Lintner, som har bodd i Asia i over 30 år, har heller ingen tro på reformprosessen og mener Myanmars militære på elegant vis har lykkes med å nøytralisere opposisjonen og Aung San Suu Kyi.
- Det er bare utlendinger som tror det er grunnleggende endringer. De forstår ikke hvordan det militære fungerer og hvordan de utøver sin makt, sa Lintner nylig i et intervju med NTB. (©NTB)
Thein Sein
* Medlem av militærjuntaen fra 1997, juntaleder fra 2004
* I 2007 utnevnte militærjuntaen ham til statsminister
* 2010: Stilte til valg for Det forente solidaritets og utviklingspartiet (UDSP)
* Partiet vant valget, som ble boikottet av Aung San Suu Kyis parti NLD og fordømt av omverdenen. Thein Sein ble deretter utnevnt til president
* Løslot Aung San Suu Kyi fra husarrest og innledet forhandlinger med NLD. Suu Kyi fikk plass i nasjonalforsamlingen under suppleringsvalget i 2012
* Thein Sein har det siste året slakket på pressesensuren og løslatt noen av landets politiske fanger
* Han har samtidig høstet skarp kritikk for sitt forslag om å deportere rohingya-folket, en etnisk minoritet som har levd i landet i flere århundrer
* Human Rights Watch anklager ham også for å gjøre for lite for å stanse overgrep begått av regjeringsstyrker i Kachin-delstaten der opprørere kjemper for økt selvstyre