Gammel juntaleder i ny drakt

My­an­mars pre­si­dent Thein Sein kom­mer til Norge, men uten uni­for­men han bar som junta­le­der. Det gjør det enk­le­re for Stat­oil og Te­le­nor, som ivrer etter å gå inn i lan­det hans.

My­an­mar er med sine 60 mil­lio­ner inn­byg­ge­re, sin elen­dig ut­byg­de in­fra­struk­tur og sine an­tatt rike fore­koms­ter av olje og gass, svært fris­ten­de for vest­li­ge be­drif­ter.

Om­ver­de­nen har nå opp­he­vet de fles­te av sank­sjo­ne­ne mot lan­det som i 50 år ble styrt av de mi­li­tæ­re. Rett nok sty­rer de fort­satt, men ge­ne­ra­le­ne har i det mins­te skif­tet ut uni­for­me­ne med dress.

Åpne armer

Denne uka kom­mer mi­li­tær­jun­ta­ens tid­li­ge­re leder, Thein Sein, til Norge. Her blir han tatt imot av kong Ha­rald, re­gje­rin­gen og nors­ke næ­rings­livs­top­per.

Det er neppe noen som kom­mer til å minne ham på tiden da han var mi­li­tær­jun­ta­ens ster­ke mann, eller på skan­dale­val­get som gjor­de ham til «sivil» pre­si­dent.

Fra norsk side leg­ger man i ste­det vekt på at Thein Sein det siste året har løs­latt noen av My­an­mars po­li­tis­ke fan­ger, åpnet for en fri­ere pres­se og slup­pet Aung San Suu Kyi ut av hus­ar­rest og inn i na­sjo­nal­for­sam­lin­gen.

At den tid­li­ge­re ge­ne­ra­len sam­ti­dig har tatt til orde for å de­por­te­re over 800.000 mus­li­mer fra ro­hin­g­ya-mi­no­ri­te­ten og lar re­gje­rings­sol­da­ter gå bru­talt til verks mot si­vi­le i Kachin-del­sta­ten, snak­kes det mind­re om.

Gjen­nom­kor­rupt

Sett med vest­li­ge øyne blå­ser det nå de­mo­kra­tis­ke vin­der over My­an­mar. I ok­to­ber 2011 ble da­væ­ren­de bi­stands­mi­nis­ter Erik Sol­heim (SV) den førs­te vest­li­ge mi­nis­ter som be­søk­te pre­si­dent Thein Sein.

To må­ne­der se­ne­re be­søk­te USAs da­væ­ren­de uten­riks­mi­nis­ter, Hilla­ry Clin­ton, lan­det, åpen­bart som et ledd i USAs stra­te­gi for å be­gren­se Kinas inn­fly­tel­se i re­gio­nen.

Stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg (Ap) og uten­riks­mi­nis­ter Espen Barth Eide (Ap) har siden fulgt etter, åpnet norsk am­bas­sa­de og etter­gitt nær­me­re 3 mil­li­ar­der kro­ner i gjeld.

Ma­lings­fab­ri­kan­ten Jotun er som førs­te nors­ke be­drift alt på plass, og både Te­le­nor og Stat­oil har gjort det klart at de øns­ker å følge etter.

Dette skjer til tross for at My­an­mar iføl­ge Trans­pa­rency In­ter­na­tio­nal er ver­dens femte mest kor­rup­te land, og at men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­ner og eks­per­ter ad­va­rer mot å feste alt­for stor lit til eks­ge­ne­ra­le­nes de­mo­kra­tis­ke sinne­lag og re­form­vil­je.

For­has­tet hyl­lest

- Re­for­me­ne de siste årene har blitt hind­ret, ikke hjul­pet, av ver­dens­sam­fun­nets has­ti­ge hyl­lest, slo Phil Ro­bert­son i Human Rights Watch nylig fast.

Han an­kla­ger pre­si­dent Thein Sein for å «svik­te når det gjel­der grunn­leg­gen­de for­hold», blant annet ved fort­satt å holde hundre­vis av po­li­tis­ke fan­ger, å nøre opp under sek­te­risk vold og la gamle of­fi­sers­kom­pi­ser slip­pe unna med krigs­for­bry­tel­ser.

Den svens­ke jour­na­lis­ten, for­fat­te­ren og My­an­mar-kjen­ne­ren Ber­til Lint­ner, som har bodd i Asia i over 30 år, har hel­ler ingen tro på re­form­pro­ses­sen og mener My­an­mars mi­li­tæ­re på ele­gant vis har lyk­kes med å nøy­tra­li­se­re op­po­si­sjo­nen og Aung San Suu Kyi.

- Det er bare ut­len­din­ger som tror det er grunn­leg­gen­de end­rin­ger. De for­står ikke hvor­dan det mi­li­tæ­re fun­ge­rer og hvor­dan de ut­øver sin makt, sa Lint­ner nylig i et in­ter­vju med NTB. (©NTB)