Frykt for at Moldova blir Russland neste offer

NATOs toppsjef i Europa sier at Russland mer og mer oppfører seg som en motstander enn som en partner.

Den ame­ri­kans­ke ge­ne­ra­len Phi­lip Bre­ed­lo­ves ut­ta­lel­ser falt etter Russ­lands ut­plas­se­ring av store styr­ker ved Ukrai­nas øst­li­ge gren­ser. Styr­ke­ne kan på kort tid rykke inn i Trans­dnjestr, Mol­do­vas rus­sisk­venn­li­ge ut­bry­ter­re­pub­likk.

- De rus­sis­ke styr­ke­ne er meget, meget store og meget, meget klare, sa ge­ne­ral Bre­ed­lo­ve da han søn­dag del­tok på et ar­ran­ge­ment i regi av den ame­ri­kans­ke tenke­tan­kenGer­man Mar­shall Fund i Brus­sel.

- Det er ab­so­lutt nok rus­sis­ke styr­ker ved Ukrai­nas øst­li­ge gren­se til at de kan rykke ut til Trans­dnjestr hvis av­gjø­rel­sen skul­le bli tatt, og det er svært be­kym­rings­fullt, sa NATOS øverst­kom­man­de­ren­de i Euro­pa.

EU be­kym­ret

Også i EU er det økt be­kym­ring.

- EU må ikke til­la­te at Mol­do­va blir Russ­lands neste offer, ad­va­rer Lux­em­bourgs tid­li­ge­re stats­mi­nis­ter og kan­di­dat til å bli EUs nye pre­si­dent, Jean-Clau­de Junck­er.

- EU må sta­bi­li­se­re Mol­do­va og binde lan­det til Ves­ten gjen­nom en as­so­sie­rings­av­ta­le, sier han.

Myn­dig­he­te­ne i Mol­do­va har opp­ford­ret EU til å fram­skyn­de en slik pro­sess.

- I tråd med av­ta­ler

Russ­lands vise­for­svars­mi­nis­ter Ana­to­lij Antonov fast­hol­der at an­tall sol­da­ter langs gren­sen til Ukrai­na er helt i tråd med in­ter­na­sjo­na­le av­ta­ler som be­gren­ser an­tall sol­da­ter i grense­om­rå­de­ne mot Ukrai­na.

For ti dager siden iverk­sat­te Russ­land en ny mi­li­tær­øvel­se nær gren­sen til Ukrai­na. Den in­volve­rer 8.500 sol­da­ter.

Ut­bry­ter­re­pub­likk

Trans­dnjestr brøt seg løs fra Mol­do­va i 1990, ett år før Sov­jet­unio­nen gikk i opp­løs­ning og Mol­do­va er­klær­te seg som uav­hen­gig stat. Mens folke­fler­tal­let i Mol­do­va er ru­mensk­ta­len­de, snak­ker fler­tal­let i Trans­dnjestr enten rus­sisk eller ukrainsk.

Se­pa­ra­tis­te­ne i Trans­dnjestr har iføl­ge ob­ser­va­tø­rer kun­net opp­rett­hol­de sin uav­hen­gig­het de siste 24 årene som følge av sterk støt­te fra Russ­land.

- Putin vil ha mer

I Ukrai­na er det for øvrig stor be­kym­ring for at rus­sis­ke styr­ker vil rykke inn også i om­rå­der øst i Ukrai­na, der et fler­tall av be­folk­nin­gen er rus­sisk­ta­len­de, slik den også er på Krim-halv­øya.

- Målet til Putin er ikke bare Krim, men hele Ukrai­na. Styr­ke­ne hans har sam­let seg ved gren­sen og er klare til å an­gri­pe hvert øye­blikk, sa sje­fen for Ukrai­nas na­sjo­na­le sik­ker­hets­råd, And­rij Par­u­bij søn­dag.

Ukrai­nas uten­riks­mi­nis­ter sier faren for krig mel­lom Ukrai­na og Russ­land er øken­de.

- Vi vet ikke hva Putin har i tan­ke­ne og hva som er hans valg. Putin ver­ken snak­ker med eller lyt­ter til res­ten av ver­den. Det er der­for si­tua­sjo­nen blir mer eks­plo­siv enn den var for en uke siden, ut­ta­ler uten­riks­mi­nis­ter And­rij Desjtsjyt­sja til den ame­ri­kans­ke fjern­syns­ka­na­len ABC.

Dår­lig pre­se­dens

Hvite­russ­lands pre­si­dent Alek­sandr Lu­ka­sjen­ko mener den rus­sis­ke an­nek­te­rin­gen av Krim-halv­øya har skapt dår­lig pre­se­dens.

Lu­ka­sjen­ko sam­ar­bei­der tett med Russ­land, men Hvite­russ­land har også en lang gren­se mot Ukrai­na. Han un­der­stre­ker at Ukrai­na må for­bli et sam­let, en­het­lig og ude­le­lig land, uav­hen­gig av blok­ker.