Friskolegeneral avviser at kristne diskrimineres

Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener at VG skaper et feil inntrykk når de melder at 14 av 22 søknader fra kristne grunnskoler har blitt avvist.

- Jeg kan ikke se at kristne skoler blir diskriminert ut fra Utdanningsdirektoratets liste, sier generalsekretær Torgeir Flateby i KFF til Dagen.
Han har studert nøye den samme listen som VG fikk utlevert, og kjenner situasjonen for kristne skoler godt etter å ha ledet KFF i over 20 år.
- De muslimske skolene skolene ser ut til å ha fått flest nei. Noen kristne skoler har gjort flere forsøk før de ble godkjent, men det er ikke dramatisk. Det er bibelskolene som har store problemer, sier Flateby.
Han viser til de nye strenge kriteriene som fører til at bibelskoler får avslag på endringer og utvidelser, slik Dagen skrev tirsdag.

Må søke flere ganger

VG fortalte lørdag at det rødgrønne privatskoleforliket med KrF skulle «frede» de kristne friskolene, men at 14 av 22 av disse skolenes søknader hadde blitt avvist. Flere søknader hadde blitt avvist flere ganger før de ble godkjent. Flateby mener at noen av avslagene kom før privatskoleforliket, og at det kan være mangler i søknadene som gjør at de må søke flere ganger.
KFF forstår den nevnte listen slik at kristne skoler etter privatskoleforliket har fått fire avslag til to skoler og at begge er godkjent senere. Det vil si at seks skoler er godkjent og ingen avslått. Hvis man regner hele perioden tilbake til 2005, er det syv kristne skoler som er godkjent og seks som er avslått. Da er friskolestoppen som Øystein Djupedal innførte rundt 2005/2006 medregnet.

Økonomien er verre

- Etter mitt skjønn er det ikke vesentlige hindringer på godkjenningsnivået ut fra den politikk som føres i Norge i dag i forhold til grunnskolene. Hindringen ligger i økonomiske vanskeligheter. Det er tungt å drive slik at egenandelene for elevene blir så lave at alle familier kan sende barn til disse skolene. Og det er ikke statsstøtte til bygningsdrift for disse skolene.
Flateby er klar over at det er et byråkrati å møte i forhold til søknadsprosessen, men det er få skoler som har henvendt seg fordi de har problemer med godkjenningen. Hvis det gjøres en ordentlig jobb med søknaden, er det ikke vanskelig å bli godkjent.

Bedre enn KrF i regjering

Flateby mener personlig at privatskoleforliket er en oppmykning, for skoler med et kristent eller filosofisk alternativ til den offentlige skolen, sammenlignet med det Høyre-statsråd Kristin Clemet og Bondevikregjeringen stod for.
- KrF fikk i privatskoleforliket igjennom særfordeler for disse alternativene som var bedre enn det Bondevikregjering II stod for, og selvfølgelig mye bedre enn det Ap og SV opprinnelig hadde foreslått, sier Flateby.
DAGEN

Etter privatskoleforliket har seks kristne skoler blitt godkjent, ingen avslått. Fire andre livssynsskoler er avslått og en godkjent. 39 pedagogiske alternativer (hovedsaklig Montesorriskoler) er godkjent, 10 avslått.
Flere skoler har søkt flere ganger, f.eks. fordi RLE-faget ble vedtatt i Stortinget mens de hadde inne søknad om godkjennelse av KRL.
Noen som har strevd er: Grenland Kristne skole, Sør-Håland, Danielsen Osterøy, Danielsen Nordhordland. Danielsen barne- og ungdomsskole på Sotra og DELK-skolene
KFF/DAGEN