Frimurerne på nett

Man behøver ikke være psykolog for å forstå at frimurernes tausushetsløfte er egnet til å skape sterke lojalitetsbånd, skriver redaktør Vebjørn K. Selbekk.

Responsen på lanseringen av Magazinets frimurer-søk på Internett denne uken har overgått alle forventninger. Når VG Nett, Dagbladet.no, Nettavisen, P4 og mange andre av de store nettaktørene i Norge linker direkte til frimurer-søket vårt, genererer det en trafikkmengde som setter selv de beste serverløsninger på harde prøver.

Vår server har til tider vært overbelastet og periodevis har det vært vanskelig å fått foretatt søk. NRK TVs praktiske demonstrasjon i sine nyhetssendinger av hvordan Magazinets frimurersøk fungerer, er heller ikke akkurat egnet til å gjøre trafikkmengden mindre. Vår Internett-leverandør anslår at det var over 250 000 sidevisninger på magazinet.no første døgnet etter lanseringen.

Så kommer spørsmålet: Hvorfor gjør vi dette?

Magazinet har opp gjennom årene viet en god del spalteplass til Den Norske Frimurerorden og andre lukkede brorskap. Det er to hovedgrunner til at vi synes losjevesenet er et fenomen som bør debatteres og belyses. Det gjelder både det demokratiske og kristne aspektet.

Frimurerordenen hevder at den er en kristen organisasjon. Da må det være tillatt å undersøke om dens virksomhet virkelig er forenlig med kristen tro. Det har vi tillatt oss å gjøre og det tenker vi å fortsette med.
Publiseringen av frimurermedlemmene på nettet er imidlertid gjort ut fra en demokratisk begrunnelse. Den Norske Frimurerorden engasjerer over 17 000 menn. En bemerkelsesverdig høy andel av disse tilhører det vi på ulike måter må kunne kalle eliten i det norske samfunnet. Vi snakker blant annet om stortingsrepresentanter, dommere, advokater, næringslivsledere og prester.
Disse personene sverger sterke taushets- og troskapsløfter til fellesskapet.

Taushetsløftet innebærer blant annet at den nyinnviede ordensbroren samtykker i å få halsen avhugget, tungen og hjertet revet ut og kroppen brent, dersom han skulle bryte det.
Man behøver ikke være psykolog for å forstå at slike løfter er egnet til å skape sterke lojalitetsbånd.

Denne makttunge organisasjonen møtes så i de lukkede rom og utfører ritualer som er hemmelige for de utenforstående. Da bør det ikke overraske noen, ei heller Den Norske Frimurerorden, at det stilles spørsmål ved det som foregår bak disse for allmennheten lukkede dørene. Er det bare moralsk høyverdige ting som foregår, eller kan det skje at det taes avgjørelser i foraene som offentligheten egentlig burde hatt del i?

Vi påstår ikke at sistnevnte er tilfelle. Men når makteliten lukker dørene etter seg på denne måten, mener vi i hvert fall at det bør være et demokratisk minstekrav at det norske folk får enkel tilgang til å vite hvem de er.
Vi mener faktisk også at vi gjør Den Norske Frimurerorden en tjeneste ved å legge medlemslisten deres tilgjengelig på Internett. Det hersker vel ingen tvil om at det også lett kan oppstå unødvendige mistanker knyttet til losjemedlemskap.

I forbindelse med våre artikler om frimureriet har vi fått mange henvendelser fra folk som ber oss sjekke om ulike navngitte personer er medlem av ordenen. Det kan for eksempel gjelde rettstvister der folk lurer på om motpartens advokat og den aktuelle dommeren er med i samme losje. Det har tidligere vært en omstendelig prosess å undersøke slikt. Men ved hjelp av Magazinets frimurer-søk kan nå hvem som helst sjekke denne typen habilitetsforhold kun ved hjelp av enkle tastetrykk Det mener vi også Frimurerordenen bør være takknemlige for.

Vebjørn K. Selbekk
Redaktør