Frikirken trodde at det var de som plantet menigheter
- Vi trodde i 20 år at det var vi som plantet menigheter, sier Jon Arne Nygård i Frikirken. Kirkesamfunnet har bare plantet én av 21 nye menigheter i Norge det siste året.
Flere kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner opplevde stor vekst i nyplantinger i Norge fram til år 2000, men så dabbet veksten av.
Nå er trenden i ferd med å snu for noen av de kristne aktørene, og 21 menigheter er plantet det siste året. Det viser en rundspørring Dagen har gjort blant 16 kirkesamfunn, nettverk og misjonsorganisasjoner. Minst 23 prosjekter for å plante menigheter er i gang.
Rekrutterte fra andre
For Frikirken må en holdningsendring til menighetsplanting jobbes inn i ryggmargen.
- Vi trodde i 20 år at det var vi som plantet menigheter, helt til folk begynte å gjøre det i sine egne sammenhenger i stedet, forteller Jon Arne Nygård, satsningsleder menighetsutvikling i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.
Det stoppet opp for Frikirken da folk i misjonsorganisasjoner ikke lenger kom til dem for å starte aktive menighetsfellesskap.
- Vi har ikke vært så flinke til å føde nye menigheter ut fra egne sammenhenger, innrømmer Nygård.
Én frikirke ble etablert i Steinkjer i fjor.
- For oss som var vant med å se tre nye menigheter i året, er det veldig lite med kanskje én menighet hvert tredje år i stedet, påpeker Nygård.
Nå er kirkesamfunnet i en fase der tankegangen om at «menigheter avler menigheter» må bygges inn i egne forsamlinger.
Offensivt tiår
Leder i nettverket Dawn Norge, Øivind Augland, tror Kristen-Norge vil komme enda mer på offensiven de kommende ti årene.
- Jeg tror det er spesielt viktig at Pinsebevegelsen og de lutherske organisasjonene kommer på banen. Dawns visjon er å se hele Jesu Kirke stå sammen om å dekke nasjonen med levende forsamlinger og menigheter, sier Augland.
(Dagen)
