Freder 40 mindre friskoler

Regjeringen lytter til kravet fra KrF og Frp og trekker kravet om at privatskoler må ha minst 30 elever for å få støtte.

Fredag legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fram forslag for Stortinget om flere endringer i friskoleloven. Men det opprinnelige forslaget om å øke elevgrensen fra 15 til 30 for at en friskole skal motta støtte, er nå strøket.

Dermed har han lyttet til KrF og regjeringspartiet Frp som sammen gikk kraftig ut i Dagen mot kravet om 30 elever.

Thorsen stilte opp til intervju side om side ved KrFs utdanningspolitiske talsperson, Anders Tyvand, og krevde at hennes egen regjering måtte droppe elevkravet.

Kunnskapsministeren sier motstanden fra støttepartiet Kristelig Folkeparti (KrF), og også fra regjeringspartner Fremskrittspartiet (Frp), har vært avgjørende.

– Vi mente det var fornuftig å heve elevgrensen, men vi trekker nå kravet fordi vi ønsker et så bredt flertall som mulig for den nye loven, sier Isaksen til NTB.

Han peker også på at forslaget fikk svært hard medfart i høringsrunden fra en rekke instanser.

Tyvand er veldig glad for utfallet.

– Å heve elevtallet til 30 ville bety kroken på døra for rundt 40 friskoler. Det ville være trist. KrF er opptatt av foreldreretten der foreldre skal ha rett til å velge skoleslag i tråd med religiøs, moralsk eller filosofisk overbevisning. En grense på 30 elever ville ha dramatisk svekket foreldreretten, sier Tyvand til Dagen.

Læringsutbytte

Departementet begrunnet heving av elevtallet med at større skoler vil kunne styrke læringsmiljøet og læringsutbyttet for elevene, og at tilsyn viser at små skoler har utfordringer med å gi elever lovpålagt tilpasset undervising eller spesialundervisning.

– Dette er vektige argumenter, men det finnes samtidig flere viktige motargumenter som gjør at vi har landet på den avgjørelsen vi nå har gjort, sier Isaksen.

Han peker på at friskolene med det nye kravet ville måtte gå «aggressivt» ut for å få flere elever, noe som kunne slått uheldig ut for de offentlige skolene i kommunen.

– Det ville også skapt stor usikkerhet i mange områder. Med den nye grensen ville 30-40 skoler ha stått i fare for nedleggelse, sier han.

Isaksen sier han vil sikre at elevene på små skoler får godt nok læringsutbytte og de rettighetene de har krav på med et skjerpet tilsyn fremover.

Demokratisk problem

Kommunesektorens interesseorganisasjon, KS, er skuffet over at regjeringen nå bakker ut.

– Det en uklok beslutning, sier direktør for interessepolitikk Helge Eide til NTB.

Han sier det er et problem at dagens friskolelov brukes til å omgå lokaldemokratiske beslutninger.

– Det er åpenbart at mange av de små skolene ikke er etablert på grunn av et ønske om alternativ pedagogikk eller livssyn, men fordi man er uenige i strukturendringene, sier Eide.

Han mener det er et demokratisk problem og at det hindrer kommunene å gi elevene et best mulig læringsmiljø.

KrFs Anders Tyvand er kjent med såkalte «erstatningsskoler» når kommunestyret legger ned lokalskoler. Å kreve 30 elever er ikke svaret, mener Tyvand.

– Da må vi heller se på andre løsninger på det problemet, hvis det er et problem, sier Tyvand.

Stor belastning

Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) er svært lettet over at departementet snur i saken.

– Vi reagerte med vantro da forslaget først kom, sier leder Birte Kandal.

Hun sier det ikke finnes forskningsmessig belegg for at størrelsen på skolen har noe å si for elevens faglige utbytte.

Ifølge LUFS har kommunene lagt ned 1.300 nærmiljøskoler siden 1986.