Fortsatt brennhet rettighetskamp i Tibet
De siste årene har mer enn 120 tibetanere satt fyr på seg selv i protest mot Kinas Tibet-politikk. Snart kommer tibetanernes leder til Norge.
I 1959 flyktet tibetanernes åndelige leder Dalai Lama i eksil til India midt i et opprør mot kinesisk overhøyhet over Tibet. Over fem tiår etter det mislykkede opprøret pågår fortsatt tibetanernes rettighetskamp for fullt.
De siste årene har over 120 tibetanere satt fyr på seg selv i protest mot det de oppfatter som stadig strammere kinesisk kontroll over deres religiøse, kulturelle og politiske rettigheter, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tibet-regionen er i dag internasjonalt anerkjent som en del av Kina.
«Ulv i fåreklær»
I år er det 25 år siden Dalai Lama fikk Nobels fredspris, og i den anledning besøker han Norge. Denne uken har spørsmålet om hvilke politikere som skal møte ham, blusset opp for fullt.
Årsaken til at det er problematisk å møte den religiøse og politiske lederen, er at Kina ser med svært ublide øyne på Dalai Lamas aktiviteter og de som velger å møte ham. For Norge er dilemmaet satt ytterligere på spissen etter at fredspristildelingen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010 fikk Kina til å fryse alle politiske forbindelser.
Kina beskriver Dalai Lama som en «ulv i fåreklær». Myndighetene hevder han driver en kamp for løsrivelse for Tibet, noe han selv avviser.
- Han er en politisk landflyktig som lenge har vært engasjert i antikinesiske separatistaktiviteter med religion som skalkeskjul, sa talsmann Qin Gang i Kinas utenriksdepartement da Dalai Lama besøkte USA i mars.
Kinesiske myndigheter fordømmer også de dramatiske protestaksjonene i Tibet og gir Dalai Lama skylden for dem. De mener han bruker demonstrasjonene til å fremme en separatistagenda.
Dalai Lama avviser voldsbruk og sier han bare ønsker reell autonomi for Tibet.
Massiv undertrykking
Den norske Tibet-komité slår fast at tibetanernes politiske og religiøse rettigheter er under konstant angrep fra kinesiske autoriteter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Alle aspekter av tibetanernes liv og livsstil er stadig truet av kinesiske ledere, som er bestemt på å utrydde en hel kultur, skriver aktivistgruppen på sine hjemmesider.
- Besittelse av bilde av Dalai Lama kan føre til fengsling og tortur, heter det.
Komiteen peker videre på at tibetanerne ikke har frihet til å protestere, at det finnes mange politiske fanger i Tibet og at Kina prøver å kontrollere all informasjon inn og ut av området.
Kina har tidligere straffet europeiske land som har valgt å møte Dalai Lama. I 2008 avlyste Kina et toppmøte med EU på grunn av den franske presidenten Nicolas Sarkozys planer om å møte ham.
Kinesiske myndigheter har ikke møtt Dalai Lamas utsendinger siden 2010. Det har fått enkelte analytikere til å spekulere på om Kina nå bare venter på at 79-åringen skal dø i håp om at luften vil gå ut av den tibetanske rettighetskampen uten den karismatiske lederen.
(©NTB)
Fakta om Tibet
* Etter flere hundre år som selvstyrt enhet under kinesisk overhøyhet erklærte Tibet sin uavhengighet i 1912. Dette ble ikke anerkjent av Kina.
* Kinesiske styrker gikk inn i Tibet i 1950, året etter at Folkerepublikken Kina ble etablert. Området ble deretter innlemmet i Kina.
* I 1959 brøt det ut opptøyer, men disse ble slått ned av kinesiske styrker. Tibetanernes åndelig overhode Dalai Lama flyktet til Dharamsala i India, der han fortsatt lever i eksil.
* USA, EU og Norge er blant landene som anerkjenner at Tibet er en del av Kina, mens mange Tibet-aktivister mener Kina er en okkupasjonsmakt.
* Dalai Lama har gått inn for selvstyre for Tibet, men innenfor Kinas grenser.
* I mars 2008 brøt det ut omfattende demonstrasjoner i Tibet, ledet av unge buddhistmunker. Dette resulterte i opptøyer som myndighetene slo hardt ned på.
* I 2011 overlot Dalai Lama sin politiske makt til en eksilregjering, etter at det for første gang ble holdt valg på et eksilparlament. Han er fortsatt åndelig leder for de tibetanske buddhistene.
(©NTB)
