MILITÆRT LANGRENN: Ole Riestad leder an for det norske laget under militært langrenn med skyting under vinter-OL i St. Moritz i de sveitsiske alper i 1928. Foto: NTB/ Scanpix

Første norske alpinist som flaggbærer i OL

Aksel Lund Svindal er Norges flaggbærer under OL-åpningen i kveld. Det er i vinter-OLs 90-årige historie første gang en alpinist går i front for den norske troppen.

Å være na­sjo­nens flagg­bæ­rer under åp­nings­se­re­mo­ni­en i olym­pis­ke leker er utvil­somt det mest ære­ful­le opp­drag en idretts­ut­øver kan få i sin kar­rie­re.

Den vin­ter­olym­pis­ke nors­ke flagg­bæ­rer­lis­ten er eks­klu­siv:18 mann­li­ge og 2 kvin­ne­li­ge idretts­ut­øve­re har siden de førs­te vin­ter­olym­pis­ke vin­ter­le­ker i Cha­mo­nix i 1924 fått æren av å bære det nors­ke flag­get under OL-åp­nin­gen, Aksel Lund Svin­dal blir i kveld den 21.utøver­en som blir vist denne ære.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Su­per­al­pi­nis­ten ut­tal­te i en presse­mel­ding ons­dag da han fikk vite at han var valgt til norsk flagg­bæ­rer, at han ikke i det hele tatt hadde tenkt på å få denne opp­ga­ven, så det kom som en stor over­ras­kel­se på ham.

Å få være med som flagg­bæ­rer er «helt konge», skrev han. «Det er få som får opp­le­ve dette, og jeg vil helt sik­kert all­tid huske det med glede.»

«Uoff­siell» flagg­bæ­rer

Det er ett navn og én idretts­gren som skil­ler seg mar­kert ut på lis­ten over nors­ke flagg­bæ­re­re i vin­ter-OL: Ole Rei­stad og mi­li­tært pa­trulje­løp under de andre olym­pis­ke vin­ter­le­ke­ne i St. Mo­ritz i 1928.

Mi­li­tært pa­trulje­løp var ikke of­fi­si­ell OL-øvel­se, men opp­vis­nings­øvel­se. Rei­stad er tro­lig den enes­te i OL-his­to­ri­en som har vært sitt lands flagg­bæ­rer uten å delta i en of­fi­si­ell OL-kon­kur­ran­se.

Når vi vet at den nors­ke trop­pens inn­sats i pa­trulje­lø­pet på le­ke­nes førs­te kon­kur­ranse­dag 12. fe­bru­ar 1928 skul­le bli en av de størs­te brag­der i norsk ski­his­to­rie, må det sies å ha vært et sær­de­les lyk­ke­lig valg å la le­de­ren for trop­pen, Ole Rei­stad, være Nor­ges flagg­bæ­rer under åp­nings­se­re­mo­ni­en selv om han var en «uof­fi­si­ell» OL-del­ta­ker.

For det bi­drar til å holde min­net om denne idretts­brag­den le­ven­de at Rei­stads navn står på lis­ten over nors­ke vin­ter­olym­pis­ke flagg­bæ­re­re.

Sam­ling i bånn!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De sveit­sis­ke ar­ran­gø­re­ne av vin­ter­le­ke­ne i St. Mo­ritz i 1928 prøv­de å få det mi­li­tæ­re pa­trulje­lø­pet an­er­kjent som egen OL-gren.

For­sø­ket var for­ståe­lig nok, for den sveit­sis­ke trop­pen hadde vun­net løpet i OL i 1924 der det også hadde sta­tus som opp­vis­nings­gren, og sveit­ser­ne var fa­vo­rit­ter til å vinne løpet på hjemme­bane.

Men for­sø­ket mis­lyk­tes, pa­trulje­lø­pet fikk, som fire år tid­li­ge­re, bare sta­tus som de­mon­stra­sjons­øvel­se.

Etter reg­le­ne skul­le de fire som ut­gjor­de det mi­li­tæ­re pa­trulje­la­get, bestå av en of­fi­ser, en un­der­of­fi­ser og to me­ni­ge.

Flagg­bæ­rer Rei­stad var av rang pre­mier­løy­t­nant og ble der­med leder for den nors­ke kvar­tet­ten. Lø­per­ne skul­le gå i fullt felt­ut­styr. På ryg­gen bar de ka­ra­bin uten ba­jo­nett (tropps­le­de­ren bar pis­tol) og oppak­ning på sju kilo.

Kon­kur­ran­sen i St. Mo­ritz gikk over 30 km med en høyde­for­skjell på 1100 m. Star­ten gikk i 2108 me­ters høyde. Etter to bru­ta­le tinde­be­stig­nin­ger på hen­holds­vis 2877 og 2850 m.o.h. stup­te løy­pen rett ned i dalen mot mål­om­rå­det, med et fall på 1000 meter!

Det var på denne ut­for­kjø­rin­gen den sveit­sis­ke trop­pen hadde tenkt å ta knek­ken på kon­kur­ren­te­ne fra nord, Fin­land og Norge. Norge lå på 3. plass ved mat­sta­sjo­nen på toppunk­tet før denne siste bru­talt brat­te ut­for­kjø­rin­gen, over seks mi­nut­ter bak fin­ne­ne som ledet foran Sveits.

Det var da Rei­stad, som kjen­te sine gut­ters ut­for­egen­ska­per, ga ka­re­ne sine den be­røm­te ord­ren: «Sam­ling i bånn, gut­ter!».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vill opp­hen­ting

Og sam­ling i bun­nen av bak­ken ble det, etter et vilt ritt der snøen kom i ku­ling­kast og sik­ten var lik null. Rei­stad hadde opp­he­vet lag­for­ma­sjo­nen og latt den en­kel­te kjøre sitt eget løp for så å møtes se­ne­re, i bun­nen av bak­ken.

Og mens kon­kur­ren­te­ne brem­set far­ten ved å ploge, satt de fire nord­men­ne­ne sam­men­krø­ket og lot det stå til. Det re­sul­ter­te rik­tig­nok i flere rund­kast ned­over fjell­si­den, men ka­re­ne var raskt på beina og styr­tet vi­de­re.

Ved sam­lin­gen i bånn etter å ha feid unna ut­for­par­ti­et på 35 mi­nut­ter, hadde den nors­ke trop­pen i en av ski­his­to­ri­ens vil­les­te opp­hent­nin­ger sust forbi de to la­ge­ne foran, og dro på det siste, flate par­ti­et mot mål kraf­tig fra kon­kur­ren­te­ne og vant det som om­ta­les som ti­de­nes har­des­te ski­kon­kur­ran­se med over fire mi­nut­ter foran Fin­land og Sveits.

Aldri i ski­idret­tens his­to­rie har en uof­fi­si­ell kon­kur­ran­se blitt så le­gen­da­risk som det mi­li­tæ­re pa­trulje­lø­pet under vin­ter­le­ke­ne i St. Mo­ritz!

DAGEN

Norske flaggbærere

1924: Harald Strøm (skøyter)

1928: Ole Reistad (militært patruljeløp)

1932: Johan Grøttumsbråten (langrenn/kombinert)* 1936: Ivar Ballangrud (skøyter) * 1948: Birger Ruud (hopp)

1952: Hjalmar Andersen (skøyter)

1956: Sverre Stenersen (kombinert)

1960: Knut Johannesen (skøyter)* 1964: Knut Johannesen (skøyter)

1968: Bjørn Wirkola (hopp)* 1972: Magnar Solberg (skiskyting)* 1976: Pål Tyldum (langrenn)

1980: Jan Egil Storholt (skøyter)

1984: Bjørg Eva Jensen (skøyter)

1988: Oddvar Brå (langrenn)

1992: Eirik Kvalfoss (skiskyting)* 1994: Bjørn Dæhlie (langrenn)

1998: Espen Bredesen (hopp)

2002: Liv Grete Poiree (skiskyting)

2006: Pål Trulsen (curling)* 2010: Tommy Jakobsen (ishockey)

2014: Aksel Lund Svindal (alpint)