Forskere skal teste genendring på fostre

Svenske forskere har kartlagt genenes utvikling i menneskefosterets første uke. 
Nå vil de endre på fosterets gener.

– Jeg håper vi kan komme i gang i sommer eller høst, sier Fredrik Lanner, stamcelle-biolog og assisterende professor ved Karolinska Institutet i Stockholm, et medisinsk universitet.

Nylig har han og kolleger kartlagt hvilke gener som er aktive i et menneskefosters første syv dager fra unnfangelsen.

– Nå vil vi se på hva som er de virkelig viktige genene i kartet for embryoets utvikling, sier Lanner.

Svenskene forbereder seg altså på å teste ut genredigering på menneskefostre. Genredigering, også kalt CRISPR, er en ny, bioteknologisk metode under utvikling der man kan klippe og lime i akkurat de genene man vil endre på, i stedet for å måtte bytte ut hele remser av genetisk materiell.

– Det gjør at vi kan få en følelse av hvilke mekanismer og gener som styrer utviklingen av embryoet, sier forskeren.

Kunnskapen vil han bruke til å forstå fertilitetsproblemer, og kanskje kunne hjelpe ufruktbare par og forbedre metoder for assistert befruktning.

På sikt håper Lanner at genredigering kan bidra til å forhindre arvelige sykdommer og risiko for alt fra hiv til kreft. I stedet for å måtte selektere, altså velge bort fostre som ikke utvikler seg riktig, håper man å kunne «korrigere» gener som bærer sykdommer. Videre ønsker Lanner å forstå mer av utviklingen av menneskelivets spede begynnelse.

Destrueres

Det er store etiske utfordringer med å «tukle» med genene. Kritikere advarer mot en skråplans-effekt der man ender opp med å kunne designe babyers utseende og egenskaper. Et annet viktig spørsmål er hvilke konsekvenser endring i DNA-et til et menneske vil få for etterkommerne.

– Går noe galt har vi problemer i flere generasjoner framover. Derfor må vi være veldig ettertenksomme og virkelig være sikre på at det fungerer før man bruker det klinisk, sier Lanner.

Hittil har forskeren studert fosterutviklingen fra dag én til dag syv for 88 fostre. I enkelte prosjekter har han også sett på utviklingen fram til dag 14. Deretter destrueres fosteret. Fostrene har blitt donert til forskning av par som har hatt nedfryste, befruktede egg i fem år etter assistert befruktning. Etter fem år krever svensk lov at disse destrueres, og da kan man velge å donere eggene til forskning.

I den kommende forskningen med genredigering er også snakk om å forske på menneskespirens første uke.

– Et lite sandkorn

– Hvilke hensyn tar dere til menneskefostrene dere har forsket på?

– Embryoet er på dag syv en tiendedels millimeter stort og består av et par hundre celler, så det er som et lite sandkorn. Det er viktig å huske på, det er ikke snakk om et barn. Det består av tre celletyper.

Lanner vedgår at teknologien og kunnskapen etter hvert kan brukes på fosterets senere stadier i andre land med mer liberal lovgivning.

– Samtidig er det viktig at vi henger med i utviklingen i Sverige og store deler av Vesten, og ikke lar Kina få eksklusivitet på å utvikle denne teknologien. Vi må sette opp regelverk som er spesifikk på hvilken type forskning og hvordan denne type forskning skal kunne brukes.

– Er det etisk forsvarlig å la forskere gjøre genetiske endringer i embryoer?

– Jeg mener det. Men det er ikke etisk forsvarlig å lage en mutasjon og sette embryoet tilbake i en kvinne for så å bli til et barn som fødes, fordi vi ikke vet nå hvor sikker teknologien er. Men jeg tror det kan forandre seg, dette er ikke uetisk i all framtisd, sier Lanner.

Det norskeBioteknologirådet stemte i vinter for å kunne forske på overtallige befruktede egg dersom de destrueres etter 14 dager. I Danmark har imidlertid et mindretall i Det etiske råd åpnet for å bruke genredigering som behandling av alvorlige sykdommer.