Forsker tror ikke på gettoopptøyer i Norge

I Stockholms forsteder har det vært opptøyer i fem døgn. Norsk voldsforsker sier det er vanskelig å forestille seg slike scener i Norge.

Også natt til fre­dag brant det friskt i biler, sko­ler og bu­tik­ker i flere av de store for­ste­de­ne til Stock­holm som er do­mi­nert av inn­vand­re­re. Også en po­liti­sta­sjon og en res­tau­rant ble stuk­ket i brann.

Brann­ve­se­net i og rundt Sve­ri­ges ho­ved­stad mel­der om nær­me­re 70 ut­ryk­nin­ger i løpet av tors­dag kveld og natt til fre­dag. Flere ste­der ble det kas­tet stein mot po­li­ti­et, som på­grep minst tolv ung­dom­mer for hær­verk og mis­tan­ke om brann­stif­ting.

I inn­vand­rer­by­de­len Rinke­by gikk minst fem biler opp i flam­mer tors­dag kveld, og iføl­ge en tals­mann for po­li­ti­et var over 500 ung­dom­mer sam­let på Rinke­by­tor­get.

I Älvsjö sør for Stock­holm ble po­liti­sta­sjo­nen stuk­ket i brann, og det ble også meldt om rute­knu­sing og bråk i by­de­len.

Lite tro­lig i Norge

Fors­ker Ragn­hild Bjørne­bekk ved Po­liti­høg­sko­len mener det er svært lite sann­syn­lig at en lig­nen­de si­tua­sjon skal opp­stå i Norge.

Norsk og svensk po­li­ti har lig­nen­de me­to­der for fore­byg­ging og hånd­te­ring. Men den store for­skjel­len mel­lom lan­de­ne er de store kon­sen­tra­sjo­ne­ne av inn­vand­re­re i for­ste­de­ne til svens­ke byer som Stock­holm og Malmö, der det er høy ar­beids­løs­het, se­gre­ge­ring og lite håp for fram­ti­den.

- Det er litt over­ras­ken­de at dette skjer i Sve­ri­ge, siden po­li­ti­et har ut­vik­let pro­gram­mer for å hånd­te­re men­neske­meng­der som kom­mer ut av kon­troll, sier Bjørne­bekk til NTB.

Men pro­gram­me­ne er ut­vik­let for å takle si­tua­sjo­ner som er for­ut­sig­ba­re, som fot­ball­hoo­lig­ans og ca­su­als, som kan plan­leg­ges gjen­nom for ek­sem­pel dia­log.

- Det er helt an­ner­le­des når uroen opp­står helt spon­tant, sier hun.

Bjørne­bekk sier at slik uro nes­ten all­tid ut­lø­ses av po­li­ti­ets skar­pe opp­drag, slik som da en usta­bil eldre mann ble drept av po­li­ti­et i Husby uten­for Stock­holm.

Fokus på sinte in­di­vi­der

Bjørne­bekk sier at nyere forsk­ning går litt bort fra den gamle måten med bare å se på de ytre for­hol­de­ne som po­li­tis­ke og so­sia­le for­hold som år­sa­ken til opp­tøy­er.

- Nå ser man på begge deler, og man er mer opp­tatt av in­di­vi­der i sam­spill med hver­and­re og med sam­fun­net. Det er ikke bare sam­fun­nets skyld at unge drop­per ut av sko­len, sier hun.

Det gjel­der å iden­ti­fi­se­re på et tid­lig tids­punkt unge som er dis­po­nert for ag­gres­si­vi­tet, og som sam­ti­dig kom­mer fra vans­ke­li­ge so­sia­le for­hold.

- Dette er ung­dom som har liten til­lit til sam­fun­net og til po­li­ti­et, og som føler at de har en le­gi­tim rett til å rea­ge­re mot sam­fun­net og po­li­ti­et og som får med seg andre, sier hun.

De fles­te imot

Hun gjør det klart at det all­tid bare er en liten andel av be­folk­nin­gen i uro­her­je­de om­rå­der som del­tar i opp­tøy­ene. De fles­te tar av­stand fra vol­den.

Bjørne­bekk un­der­stre­ker at kri­mi­nel­le hand­lin­ger må be­hand­les som kri­mi­nel­le hand­lin­ger, og at for ek­sem­pel ilds­på­set­tel­se er svært al­vor­lig.

En av de vik­ti­ge me­to­de­ne for å fore­byg­ge opp­tøy­er og kri­mi­na­li­tet i Norge er be­kym­rings­sam­ta­le­ne som er ut­vik­let av Bjørn Øvrum på Mang­le­rud po­liti­sta­sjon.

Me­to­den ble først brukt for å løse opp et ny­na­zis­tisk miljø på Nord­strand i Oslo i etter­kant av dra­pet på Ben­ja­min Her­man­sen, og er siden be­nyt­tet over­for unge som del­tok i opp­tøy­ene på Karl Johan i for­bin­del­se med kri­gen i Gaza rundt nytt­år 2009.