Forsker: Strøm-Erichsen omskriver historien i Faryab
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tegner et galt bilde av utviklingen i Faryab-provinsen, mener en av landets fremste eksperter på Afghanistan.
Taliban var helt fraværende i Faryab da norske styrker rykket inn i 2004. Et halvt år etter at de siste norske soldatene ble hentet hjem, har opprørerne nå tatt kontroll over store områder.
ISAFbekrefter at de et halvt år etter den norske tilbaketrekningen fra Faryab fortsatt må bistå afghanske styrker i provinsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Senest 6. mai deltok ISAF-soldater i en operasjon i Shirin Tagab-distriktet i Faryab, der en antatt opprører ble drept og 15 andre tatt til fange.
Volden øker
Antallet voldshandlinger i Faryab har i år økt med 84 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser enrapport fra Afghanistan NGO Safety Office.
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) medgir at sikkerhetssituasjonen iFaryab er forverret, men hevdet denne uka at provinsen heller ikke var fredelig da de norske soldatene ankom i 2004.
- Faryab-provinsen har aldri vært en fredelig provins, det var det heller ikke før de norske styrkene kom inn, sa Strøm-Erichsen tilNRK mandag.
Historieomskrivning
Direktør ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO), Kristian Berg Harpviken, mener det er en sannhet med modifikasjoner.
- Dette blir en omskrivning av historien, sier han til NTB.
- Faryab-provinsen ble valgt av norske styrker av flere grunner, men en av grunnene var at dette var en provins der det var minimal, om noen, Taliban-aktivitet, sier Harpviken, som er en av Norges fremste Afghanistan-kjennere.
Har gitt usbekere fordeler
Harpviken mener at Norge selv har bidratt til den negative utviklingen i Faryab, blant annet ved å alliere seg med usbekerne som ledes av den forhatte krigsherrenAbdul Rashid Dostum.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det norske og internasjonale nærværet i Faryab har systematisk forfordelt representanter for den usbekiske folkegruppen, og også andre folkegrupper, på bekostning av den pashtunske minoritetsbefolkningen i området. Det er i stor grad årsaken til at pasjtunerne og Taliban nå mobiliserer, sier han.
- Det handler om politisk makt, det handler om hvem som har fått tilgang til de viktige militære posisjonene, om utviklingsbistand og om hvor sikkerhetsinnsatsen har vært satt inn, sier Harpviken.
Vondt verre
Flere militære, blant dem generalmajor Robert Mood, har stilt åpent spørsmål ved om norske styrker med sitt nærvær kan ha bidratt til den forverrede sikkerhetssituasjonen i Faryab.
Frilansjournalisten Anders Sømme-Hammer, som har bodd og arbeidet i Afghanistan siden 2006, er ikke i tvil.
- Den norske militærstrategien i Faryab har vært mislykket, slår han fast.
Sømme Hammer oppsummerer det norske Afghanistan-bidraget i en ny dokumentarserie,«Exit Afghanistan», som denne uka begynner på NRK.
Virkelighetsfjernt
Programserien åpner med et sitat fra daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) i desember 2001, som i ettertid framstår som heller virkelighetsfjernt.
- Etter tre måneder ser jeg ikke bort fra at Afghanistan selv kan ta ansvaret for sikkerheten, lød Krohn Devolds optimistiske spådom.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Øverstkommanderende for den siste kontingenten i Faryab, oberst Odd Andreas Søbstad, tok også feil da han i en takketale til sine soldater i september i fjor hevdet at afghanske styrker var i stand til å sørge for sikkerhet i provinsen.
- Vi runder av i løpet av to uker, og da fikser de det selv, sa Søbstad. (©NTB)
