Foreldre tåler innblanding i oppdragelsen

Sju av ti foreldre syns også det er ok at andre sier fra til dem dersom de selv burde gjøre noe annerledes som foreldre.

Resultatene fra er hentet fra Foreldreundersøkelsen til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), utført av TNS Gallup.

Aksepten for innblanding er jevnt over uavhengig av foreldrenes alder, utdanningsnivå, sosial bakgrunn og bosted.

– Norske barn har et sjeldent godt vern mot direkte skadelig foreldreskap i loven. Fysisk og psykisk mishandling er på ingen måte akseptert i dagens samfunn. Barnas beskyttelse er blitt et kollektivt anliggende, sier Mari

Hun understreker at folks iver etter å si ifra og aksept for å bli irettesatt må tas med en klype salt:

– Vi har ikke spurt om de faktisk har kommentert andres oppdragelse. Uansett viser funnene at mange mener at det er greit å være nabokjerring og blande seg inn for barnas skyld.

Mange får beskjed

Åtte av ti spurte sier at andre faktisk blander seg inn i oppdragelsen deres, og det er besteforeldre, tett fulgt av venner og annen familie, som i størst grad legger seg opp i hvordan foreldrene gjør ting.

Særlig de yngste foreldrene og de som fremdeles studerer eller går på skole, opplever innblanding, noe som kanskje ikke er så overraskende.

Men det er også regionale forskjeller. I Sogn og Fjordane sier 44 prosent at ingen blander seg inn, mens foreldre i Nordland og Troms i langt større grad opplever innblanding. Der sier kun 10 prosent at de får være helt i fred for bedrevitere.

Selvsikre

Sju av ti foreldre mener foresatte generelt nærmest automatisk vet hva som er til det beste for barna.

– Vi er overrasket over dette. Et moderne foreldreskap er mer komplisert enn at det kan baseres på intuisjon og ryggmargsreflekser alene, sier Trommald.

Men selv om 71 prosent sier foreldre vet hva som er best, sier bare 23 prosent at de selv alltid er sikre på hva som er til barnets beste.

Hele 53 prosent innrømmer at de minst en gang i måneden kan bli usikre. Når de trenger hjelp og råd, tyr nesten halvparten til venner og familie, mens tre av ti googler problemet sitt.

– Usikkerhet kan være et sunnhetstegn. Kombinert med en viss ydmykhet er usikkerhet ofte en ressurs. Problemene oppstår når man leter etter svar på feil sted. Eller ikke søker svar overhodet.

Kunnskapen må ut

Familie- og barnevernstjenester, aviser, TV, blogger og foreldre-barn-magasiner scorer svært dårlig. Dem er det bare mellom 1 og 3 prosent av foresatte som konsulterer.

– Det finnes mye fagkunnskap om hva som er godt foreldreskap, dårlig foreldreskap og om hva som er direkte skadelig foreldreatferd. Vi mener slik kunnskap er like viktig som kunnskap om hva som skal være i matpakken til barn og ungdom. Her har vi som myndigheter en jobb å gjøre, sier Trommald.

Det er spørsmål om mistrivsel og følelsesutbrudd, barnas venner og sosial tilpasning som oftest gjør foreldrene usikre. Skole og læring byr tidvis på usikkerhet for rundt en tredel av foreldrene.