– Flyktningstrømmen utløst av asylavtalen

Syria-avtalen på Stortinget er blant årsakene til den voldsomme asylstrømmen til Norge, mener Frps Mazyar Keshvari. SVs Audun Lysbakken er rivende uenig.

– Asylsystemet i seg selv har aldri vært tiltenkt massemigrasjon og masseflukt. Asylsystemet ble opprettet for at enkeltindivider skulle søke om beskyttelse mot forfølgelse. Da egner det seg veldig dårlig til den situasjonen vi har i dagens verden. Derfor sa vi at vi ønsket å konsentrere hjelpen i nærområdene. Etter dette vedtaket har alt endret seg, sier Keshvari i en debatt med SV-leder Audun Lysbakken på NRK onsdag.

Signaler

Keshvari peker på at flyktningfeltet er svært sensitivt for signaler som gis, og viser til at mens det var en kraftig økning i antall asylsøkere i Europa i fjor, var det en nedgang i Norge etter at reglene ble strammet inn.

– Etter debatten og spesielt Arbeiderpartiets landsmøte, som bare dreide seg om hvor mange Norge skulle ta imot, ble det gitt et inntrykk av at Norge har myket opp – og da er det bare å komme. Det samme har vi sett skjer i Finland. Finland er et land som knapt nok har tatt imot asylsøkere og kvoteflyktninger i det hele tatt, men etter at presidenten sa at han blant annet ville åpne opp sitt hjem, så har det kommet 11.000 mennesker, sier Keshvari.

Audun Lysbakken mener Keshvaris utspill handler mer om indremedisin i Frp enn virkeligheten, og peker på at flyktningsituasjonen er mer alvorlig enn noen gang.

– Selvfølgelig har ikke dette noe med Syria-avtalen å gjøre. Det har noe med at Europa er i en ekstraordinær situasjon å gjøre, sier han og legger til at det ville være uansvarlig av Norge å legge ansvaret for flyktninghåndteringen over på våre naboland.

– Uforholdsmessig mange

Statsminister Erna Solberg (H) varslet fra Stortingets talerstol tirsdag asylkostnader på 40-50 milliarder kroner de nærmeste fem årene, hvis 40.000-50.000 asylsøkere får opphold.

Opposisjonen på Stortinget har takket ja til Solbergs invitasjon til en politisk dugnad. Det er imidlertid klart at det blir strid om både penger og tiltak.

– Når vi skal ta imot så mange mennesker, vil ikke det skje smertefritt, sa Solberg.

Etter et møte med de fire borgerlige partiene i Nydalen tirsdag kveld, var Solberg tydelig på at det kan bli nødvendig å skrote noen av satsingene i statsbudsjettet som følge av det økende antallet asylsøkere til Norge. Men først når tilleggsbevilgningen til statsbudsjettet for 2016 kommer om få uker, starter dragkampen mellom regjeringen og samarbeidspartiene om inndekning og innretning.

– Mikroskopisk

Mazyar Keshvari er klar på at Norge tar imot et uforholdsmessig stort antall flyktninger. Helt feil, mener Lysbakken.

– Vi tok imot 4.900 flyktninger i september. Vi tar imot en mikroskopisk del av flyktningstrømmen. Det er jo ikke sånn at denne flyktningstrømmen er utløst av at huset til Finlands president kanskje er ledig i januar. Det er utløst av at vi har en sjeldent stor ansamling av humanitære kriser i verden, kontrer Lysbakken.